Enda et sammendrag

Midt oppi rivings- og bygge-prosjekter i heimen, samt en travel avslutning før ferielukking av noen jobb-prosjekter, så har det blitt så lite fritid at bloggingen har måttet vike i tillegg til litt av treningen til Odin. Vi har allikevel klart å få oss 2 treningsdager denne uken også, "rundering og bare gøy motivasjonstrening på onsdagskvelden, og spor på lørdagen.

Onsdagstreninga ble for min del en veldig "laid back" trening. Jeg hadde bestemt meg for å gi Odin en kort motivasjonsøkt i valpeskogen i form av en ukjent oppgave med 2 figuranter. Det var dønn vindstille, ikke engang en liten trekk, så sånn kjempelett ble det ikke, og i tillegg så var ikke systemet på runderingen noe særlig (hele ene siden på et slag, passering på 10 meters avstand o.l.) men det brydde jeg meg ikke om denne gangen. Jeg har sett hvordan Odin stortrives når vi trener overvær på Orrestranden, og lot dette bare være ei tilsvarende økt.

Lørdagen var det altså sportrening igjen. Jeg fikk lagt ut 2 korte spor, et på ca 250 meter som gikk midt i runderingsløypa parallelt med midtlinja, og et på ca 6-700 meter med litt gjenstander. Dette ble liggende i ca 2-3 timer før vi satte igang. Siden jeg vet Odins kapasitet på spor, så var ikke dette noen utfordring for ham, men jeg tok det mer som egentrening i å lese hund og terping på å ikke gjøre meg opp noen formeninger for så å "hjelpe" ham i sporet, noe jeg uten å skryte for mye mener at jeg har blitt rimelig flink til. Heldigvis så er Odin veldig lett å lese når han er på spor, det var bare å finne "nøkkelen" og så løste mye av spor-gåten seg for oss. Spor nr 2 måtte ligge til alle de andre var ferdige å rundere, så det ble noe eldre (5 timer pluss, sånn ca) Her fikk vi masse kryssinger av både folk og hunder. Jeg satte odin nesten direkte på sporet for å være sikker på at han startet på riktig spor, og det gikk så det suste. 2 ganger sjekket han ut kryssende spor, men valgte selv å gå tilbake til sporet og fortsatte på det. Utenom litt trøbbel (fra sporleggers side) med å krysse bekken når vi nærmet oss slutten, så gikk også dette helt supert.

treningssammendrag.

Det har blitt lite tid til blogging i det siste, noe som forsåvidt har passet greit med tanke på at det har vært lite trening også, dels på grunn av egen sykdom og dels på grunn av mye fokus på svømmetrening og kondis-bygging i varmen. Litt trening ahr det uansett blitt - Onsdagstreningen denne uken var i Vigreskogen. Startet med 2 blindslag, så 4 funn og avsluttet med et blindslag. Odin gikk veldig bra, holdt bra fart og kom inn igjen fra tomslagene relativt kjapt etter at jeg ropte på ham (noe som de som har sett oss rundere helt sikkert kan skrive under på at ikke alltid er tilfelle). Avsluttet før det ble sjangs for noen feil eller noen uønsket adferd, i håp om at minnebildet skulle være utelukkende positivt for Odins skyld.
Lørdagstreningen var en praktisk case som Helen la opp til meg. Jeg møtte opp på Alsvik kvart over 9 og klargjorde alt nødvendig før vi skulle ut i søk. Siden vi hadde et fast utgangspunkt valgte jeg å ta sporoppsøk fra bilen til Helen. Jeg merket meg stedet der jeg gikk inn mot bilen og sirklet rundt den. Ut fra førerdøra slo Odin på et spor og durte avgårde og etter bare 50-60 meter hadde han funnet et telt som stod tomt. Vi gikk videre men på sporet, men når vi plutselig nermet oss en hytte der det var en familie som var utenfor med motorsager og saget ved, så tok jeg Odin med meg bort fra dem og satte ham i frittsøk. Det var tydeliig at han hadde slått på feil spor, så da fikk vi gå over til plan B. Det gikk en sti ned langs hele vestsiden av teigen, så vi gikk og runderte nedover den. Når Odin kom inn til midtlinja for en passering, så stoppet han plutselig og plukket opp en caps som lå langs stien og kom inn ogavleverte den. Jeg vet jo at Odin ikke bare plukker opp hva som helst for å se om han får belønning, så dette måtte altså være noe som var mistet ganske nylig. Jeg belønnte ham og så fortsatte vi nedover veien. Denne gangen var det ikke rundering, men frittsøk, siden Odin hadde funnet en gjenstand langs stien, så satte jeg ham i søk fra der den hadde ligget, og han løp i vei nedover stien og alle indikasjoner viste at han var på et ferskt spor (nesen ned men ikke helt i bakken, høy hale og helt tydelig i søk). Han løp ned til vannet der han fant den "savnede" familien - Helen med både barn og hund, som satt nede på stranden og koste seg og lekte. Det var tydelig at Odin ikke koblet at disse skulle meldes på, for han returnerte uten melding og ville videre for å finne noen som oppførte seg mer "figurant-aktig" Jeg sendte ham på ny, og heller ikke nå ble det melding. Istedet begynte han å søke i steinene rundt dem for å se om noen hadde gjemt seg der. Til slutt fikk han en godbit fra Helen, og da tok han bittet og returnerte med fin melding. Jeg stusset litt over dette, for vi har jo trent på både figurant med hund og figuranter i gruppe tidligere, og det har ikke vært noe problem, men så har jeg jo også sett at Odin ikke melder på "vanlige" mennesker som turgåere o.l. når de er innenfor synsvidde både for odin og meg. Det som har funket tidligere (hvis jeg vil ha ham til å melde på dem)er om jeg later som om jeg ikke har sett dem og går en annen vei. Jeg kunne ha gjort det denne gangen også, men det ble med litt meldingshjelp istedet. Jeg vet heller ikke hvor mye jeg skal legge ned i melding på synlige figuranter, for da risikerer jeg jo å få en hund som sliter seg ut med å melde på alt av søkemannskap ute på aksjoner. Da er det i mitt hode bedre at han velger bort enkelte "figuranter" som turgåere o.l. og fokuserer på å finne de som jeg ikke ser selv.

lang rundering og narrespor

Denne lørdagen var det nok en test av narrespor i runderingen, og for å gjøre det vanskeligere for Odin (dvs mer realistisk) så tok vi en ukjent oppgave med 2 figuranter før vi kom til området der narresporene var lagt ut. Startet veldig bra på oppgaven, og runderte fint frem til krysset/svingen i langløypa i Vigreskogen. Etter å ha funnet begge figurantene og hatt noen flotte blindslag og passeringer, så var det tydelgi at varmen begynte å sette sine spor, og da var det altså på tide å se hvordan Odin taklet spor i runderingsløypa når han var sliten, noe som merkelig nok gikk overraskende bra... En av fire ganger valgte han sporet inn til midtlinja, men når jeg sendte ham på ny på samme sted så gikk han rett over sporet. De tre andre slagene ignorerte han sporene totalt. Det var tydelig at noe av det vi trente på onsdagen i forveien hadde sunket inn i rottishodet.

En ting jeg reagerte litt på var at han slapp bittet på vei inn til meg på det som skulle ha blitt siste slaget, men jeg velger å ikke lage noe problem utav det, og skylder det på en kombinasjon av varmen og det faktum at jeg ikke hadde med vann til å gi ham underveis. (når han ble sendt ut på nytt så la han seg bare ned ute hos Ola og var tydelig veldig påvirket av varmen...) Avsluttet med et funn av Kristin som lå ute bak et narrespor, og denne gangen var meldingen helt fint (selv om farten var vesentlig nedsatt fra sånn den var i begynnelsen. Han ignorerte narresporet denne gangen også, så det ble en flott avslutning på økten, og jeg fikk bekreftet overfor megselv at spor-i-runderings problemet er noe vi kan og skal få under kontroll til Re-prøvene til neste vår.

Runderings-spor-avlæring, eller?!?

I og med at jeg lenge har slitt med at Odin er veldig sporsugen, også når vi runderer (noe som fører til at han følger opp selv de lengste og eldste spor han finner når han er ute på runderingsslag, og det blir værre jo lenger han går tomslag, siden han fyrer seg sånn opp på at han MÅ finne noen snart) så har jeg tenkt (prøvespøkelset er jo bare et halvt år eller så unna...) at vi skulle ta en liten test denne onsdagen for å nærmest "tvinge" Odin til å ignorere spor for å få funn. Når det var Odin og min sin tur så bar det inn i valpeløypa i Vigreskogen, og der la Sylvelin ut noen "narrespor" som gikk ca 20 meter fra midtlinja, mens figurantene lå et godt stykke utenfor. På venstresiden, der det kun var barnåler, var det ikke noe problem. Her ignorerte Odin sporene glatt og løp rett til figurant. På høyresiden derimot, der sporet lå i høyt gress, var det en helt annen sak. Her valgte Odin sporet, fulgte det inn til midtlinja uten løsning, og når han begynte å sirkle utover på venstresiden igjen for å finne igjen sporet så ropte jeg ham av før han kom så langt ut at han kune finne Line, som lå figurant på den siden. Sendte på ny, og det samme skjedde igjen, denne gangen tok han sporet nesten helt ut til bilene før han snudde og kom tilbake. Siden alle gode ting er tre, så sendte jeg på ny, og denne gangen gikk han rett over sporet (nå var det sjekket ut opp og i mente, så nå var det ikke annet å gkjøre enn å gå lenger ut. Når han endelig fant Frode så var han så frustrert etter alt spor-rotet at han gikk rett i en halsmelding, som etter bittelitt oppstarts-ulyder viste deg å være en av de beste halsmeldingene han har hatt noengang - jevn, klar og vedvarende. Etter at jeg ropte på ham tok han imidlertid bittet og kom inn med en flott melding. Vi kjørte 2 slag til, og på disse var det ikke noe spor-kluss. Min forhåpning er bare at Odin har lært litt, og på lørdag så skal det testes ut iunder en lang rundering, for å se hvordan han funker når han begynner å bli sliten, og ikke minst for å se om denne testingen hadde noe å si for læringen hans når det gjelder å skille mellom spor og overvær/rundering.

spor i Bjørheimsbygd

Tone, Krissi, Aud, Kaare og meg møttes på Tauferja for å reise inn å sjekke ut et nytt terreng i Bjørheimsbygd denne lørdagen. Med vær og temperatur som minnet mer om en trist høstdag enn midten av juni, så var det relativt trygt å anta at vi ikke kom til å treffe på så mange andre oppi tåkeheimen på fjellet, men det betydde også at vi måtte tenke litt praktisk orientering når vi gikk å la ut spor for hverandre i helt ukjente fjellområder med tåken hengende over oss.

I et lite "hull" i tåken så jeg et høyt fjell rett ved parkeringsplassen, og spøkte med at jeg ville ha et spor som gikk over fjellet. "Problemet var at Kaare tok det som en utfordring og armert med noen sporgjenstander og en caps til sporslutt, så la han avgårde. Sporloggen viser at sporet var 1,7 km men på grunn av været så ble det ikke liggende så lenge før vi gikk sporene våre, bare ca 3 timer. (heldigvis så hadde Siv bakt en ostekake som vi 5 fikk kose oss med der vi satt og ventet på at sporene skulle bli "klar", ellers hadde vi nok gått dem etter en liten time...) Dette betydde imidlertid at det ble for en risikosport å regne når jeg skulle henge på slep etter Odin opp og ned fjellsidene. Jeg tømte hodet for tanker og ideer om hvor Kaare kunne ha gått og lot Odin styre showet. Vi hadde 3 bråstopp i sporet når Odin plukket gjenstander, noe som ble brukt som svært nødvendige pustepauser for meg før det bar videre. på et sted hadde vi et sportap fordi Odin fikk overvær av de andre som stod nede på parkeringsplassen. I og med at vi var høyt over parkeringsplassen så antar jeg at ferten ble blåst langs bakken oppover fjellsiden, for Odin løp med nesen ned (riktignok ikke helt i bakken, men allikevel) helt til han stod på toppen av ei bratt skrent og så ned på parkeringsplassen ca 80 meter nedenfor oss. Når han så dette så tverrsnudde han og løp tilbake til der han hadde mistet sporet, så det var tydelig å se at han selv var klar over hvor han hadde gått over på overvær, noe som for meg var både veldig interessant og veldig nyttig å ha sett og lært. Vi løp videre nedover fjellet, plukket en av Kaare's gamle sokker og belønnet raskt før det bar rett mot slutten. Siden Odin hadde sett og luktet Kaare nede på parkeringsplassen, så slurvet han litt i vinkelen der capsen lå, og ville bare løpe rett inn på til bilene, men når jeg ikke fulgte på (jeg stod da en halvmeter fra capsen, akkurat der Odin hadde vinklet inn mot bilene) så kom han tilbake, tok opp sporet bak meg og gikk rett på slutten. Det er tydelig at dersom sporene blir så ferske og farten blir alt for høy, så trenger Odin av og til å bli minnet på at han må konsentrere seg. Nok en ting som skrives ned i boka over nyttige tips til sportrening.

Etter sporene så ble det tid til ei kort runderingsøkt på hver av hundene, der momentet var rundering midt i et hyttefelt med figuranter gjemt helt oppi hytteveggene. Odin var tredje hund ut, men med spormodusen fremdeles tilstede, så ble runderingen veldig preget av sporsjekking fra de andre hundene. Meldingene funket allikevel supert, så alt i alt så må jeg vel bare være fornøyd selv om det var noen småting (det er det jo alltid) som jeg gjerne kunne ønsket at var annerledes.

Kjedsomhet, nervøsitet og alternative treningsformer...

Etter at jeg fant et skikkelig stygt (og helt tydelig veldig smertefullt) flåttbitt i "armhulen" til Odin forrige fredag, så har jeg gått litt som på nåler og med hodet fullt av worst-case-scenario-tanker... Flåtten som satt fast var ikke større enn en liten lillefingernegl, så den hadde ikke sittet på lenge, men på grunn av plasseringen (jeg håper iallefall at det kun er derfor) hadde bittstedet blitt betent og svært - halvannen cm i diameter, skikkelig hissig og lilla, og iallefall 4 mm hevelse. Jeg plukket ut flåtten, klemte ut litt puss og satte meg i bilen. Ringte dyrlegen og sa at vi var 2 minutter unna, og hun (fantastisk hjelpsom som hun er) ryddet plass på timeplanen sin til en akutt-time for å sjekke bittstedet. (og det uten å ta noe ekstra for det - helt supert med sånne veterinærer altså!)

For å gjøre en lang historie kort, så går Odin nå på en skikkelig sterk antibiotikakur for å hindre enventuelle sykdommer eller infeksjoner i bittet. Jeg har ho borrelia-spøkelset hengende over meg og hele tiden så ligger tankene om at Odin vil måtte pensjoneres for godt dersom han nå går glipp av 2 år på lista på grunn av borrelia - Ikke akkurat oppskriften på å få meg til å slappe av. Heldigvis så virker han helt frisk, spiser tablettene sine uten problemer, og både matlyst og energinivå er som normalt, bortsett fra den slappheten som kommer på grunn av varmen selvfølgelig, men den regner jeg som normal siden den kommer hver sommer.

For å få tiden til å gå og for å gi Odin noe å finne på, så har det blitt finlesing av aktiviseringsbøker, lydighets og targettrening for å slippe å ha en hund som kjeder seg så alt for mye, men det merkes godt at det ikke er det han har lyst på - han vil ut og finne folk! Vi har hatt besøk av Olaug og Eireen for sosialisering av en herlig (og bitteliten) puddelvalp, og utenom det så har det vært mye ro-trening (les: legg deg ned og kjed deg) på dagtid og litt småturer og lek på kveldstid når den verste varmen har gitt seg. Forhåpentligvis (jeg krysser alle fingre og tær konstand for det iallefall) så blir det ingen sykdommer eller annet dritt på grunn av flåttbittet, og isåfall blir det tilbake i trening igjen så snart hevelsen på bittstedet har gitt seg. Tror at det er ganske trygt å si at vi gleder oss masse til det, både Odin og jeg.

Leteaksjon... eller iallefall nesten...

Når alarmtelefonen ringer så har jeg automatisk begynt å tenke "action i Bergen ja...", men denne gangen var det altså på hjemmebane det var leteaksjon. Jeg var litt i tvil på om jeg skulle delta siden Odin egentlig har fått beskjed om å holde seg i ro pga flåttbittet, betennelsen og antibiotikaen, men så lenge det dreide seg om søk i eller nær begyggelse, så valgte jeg å taste 1 og bli med på søket. plukket med meg beredskapssekken, selv om varmen tilsa at det ikke ble nødvendig med storsekk, så er jo alltid førstehjelpsutstyr o.l. litt greit å ha med. Etter kun kort tid var han og hund i bilen og det bar avgårde til ferjekaien på Lauvik, der Sylvelin, Aud, Kaare og Gro-Elin etterhvert også møtte opp. De var på trening på Tjørn når alarmen gikk, så de hadde en lang og kronglete vei å kjøre, men heldigvis så nådde vi alle den samme ferja.

Jeg og Sylvelin diskuterte litt, og fant raskt ut at vi begge hadde den samme magefølelsen om at kontrabeskjed og avblåst-aksjon-telefonen kom til å komme når som helst, men før det eventuelt skjer så må vi alltid gå ut fra at det blir søk... Kjørte ombord på ferja, diskuterte casen litt under overfarten, og heiv oss i bilene og kjørte av ferja i retning oppmøtested og KO. Det skulle imidlertid vise seg at magefølelsen ikke slo feil, og vi hadde ikke kommet lenger enn 500 meter fra fergekaien før vi fikk beskjed om at den savnede hadde blitt funnet i god behold. Det ble ikke noe søk på oss, men vi fikk da en koselig tur i det fine været... For Odin's del så var det jo sånn sett det beste som kunne skje, og selvfølgelig også for den savnede, men det er jo alltid litt "bittert" når vi ikke engang kommer oss ut i søk, ihvertfall med tanke på hvor ekstremt mye tid vi har lagt ned i arbeidet med å komme oss så langt som vi har kommet... Uansett så ble det vendereis, ny fergetur og så rett hjem for å la Odin (og Snuppa, som var på besøk og selvfølgelig også var med på kjøreturen) få leke og kose seg i hagen. Om ikke annet så var det en veldig god "stikkprøve" for å sjekke responstiden fra alarm til alt var under kontroll og vi var klar for avreise... Faren med å ha så få aksjoner som vi har hatt til nå i år er jo at vi glemmer litt av aksjons-rutinene, noe som igjen kan gi økt responstid, og det er jo ikke ønskelig.