spor i Bjørheimsbygd

Tone, Krissi, Aud, Kaare og meg møttes på Tauferja for å reise inn å sjekke ut et nytt terreng i Bjørheimsbygd denne lørdagen. Med vær og temperatur som minnet mer om en trist høstdag enn midten av juni, så var det relativt trygt å anta at vi ikke kom til å treffe på så mange andre oppi tåkeheimen på fjellet, men det betydde også at vi måtte tenke litt praktisk orientering når vi gikk å la ut spor for hverandre i helt ukjente fjellområder med tåken hengende over oss.

I et lite "hull" i tåken så jeg et høyt fjell rett ved parkeringsplassen, og spøkte med at jeg ville ha et spor som gikk over fjellet. "Problemet var at Kaare tok det som en utfordring og armert med noen sporgjenstander og en caps til sporslutt, så la han avgårde. Sporloggen viser at sporet var 1,7 km men på grunn av været så ble det ikke liggende så lenge før vi gikk sporene våre, bare ca 3 timer. (heldigvis så hadde Siv bakt en ostekake som vi 5 fikk kose oss med der vi satt og ventet på at sporene skulle bli "klar", ellers hadde vi nok gått dem etter en liten time...) Dette betydde imidlertid at det ble for en risikosport å regne når jeg skulle henge på slep etter Odin opp og ned fjellsidene. Jeg tømte hodet for tanker og ideer om hvor Kaare kunne ha gått og lot Odin styre showet. Vi hadde 3 bråstopp i sporet når Odin plukket gjenstander, noe som ble brukt som svært nødvendige pustepauser for meg før det bar videre. på et sted hadde vi et sportap fordi Odin fikk overvær av de andre som stod nede på parkeringsplassen. I og med at vi var høyt over parkeringsplassen så antar jeg at ferten ble blåst langs bakken oppover fjellsiden, for Odin løp med nesen ned (riktignok ikke helt i bakken, men allikevel) helt til han stod på toppen av ei bratt skrent og så ned på parkeringsplassen ca 80 meter nedenfor oss. Når han så dette så tverrsnudde han og løp tilbake til der han hadde mistet sporet, så det var tydelig å se at han selv var klar over hvor han hadde gått over på overvær, noe som for meg var både veldig interessant og veldig nyttig å ha sett og lært. Vi løp videre nedover fjellet, plukket en av Kaare's gamle sokker og belønnet raskt før det bar rett mot slutten. Siden Odin hadde sett og luktet Kaare nede på parkeringsplassen, så slurvet han litt i vinkelen der capsen lå, og ville bare løpe rett inn på til bilene, men når jeg ikke fulgte på (jeg stod da en halvmeter fra capsen, akkurat der Odin hadde vinklet inn mot bilene) så kom han tilbake, tok opp sporet bak meg og gikk rett på slutten. Det er tydelig at dersom sporene blir så ferske og farten blir alt for høy, så trenger Odin av og til å bli minnet på at han må konsentrere seg. Nok en ting som skrives ned i boka over nyttige tips til sportrening.

Etter sporene så ble det tid til ei kort runderingsøkt på hver av hundene, der momentet var rundering midt i et hyttefelt med figuranter gjemt helt oppi hytteveggene. Odin var tredje hund ut, men med spormodusen fremdeles tilstede, så ble runderingen veldig preget av sporsjekking fra de andre hundene. Meldingene funket allikevel supert, så alt i alt så må jeg vel bare være fornøyd selv om det var noen småting (det er det jo alltid) som jeg gjerne kunne ønsket at var annerledes.