Når alarmtelefonen ringer så har jeg automatisk begynt å tenke "action i Bergen ja...", men denne gangen var det altså på hjemmebane det var leteaksjon. Jeg var litt i tvil på om jeg skulle delta siden Odin egentlig har fått beskjed om å holde seg i ro pga flåttbittet, betennelsen og antibiotikaen, men så lenge det dreide seg om søk i eller nær begyggelse, så valgte jeg å taste 1 og bli med på søket. plukket med meg beredskapssekken, selv om varmen tilsa at det ikke ble nødvendig med storsekk, så er jo alltid førstehjelpsutstyr o.l. litt greit å ha med. Etter kun kort tid var han og hund i bilen og det bar avgårde til ferjekaien på Lauvik, der Sylvelin, Aud, Kaare og Gro-Elin etterhvert også møtte opp. De var på trening på Tjørn når alarmen gikk, så de hadde en lang og kronglete vei å kjøre, men heldigvis så nådde vi alle den samme ferja.
Jeg og Sylvelin diskuterte litt, og fant raskt ut at vi begge hadde den samme magefølelsen om at kontrabeskjed og avblåst-aksjon-telefonen kom til å komme når som helst, men før det eventuelt skjer så må vi alltid gå ut fra at det blir søk... Kjørte ombord på ferja, diskuterte casen litt under overfarten, og heiv oss i bilene og kjørte av ferja i retning oppmøtested og KO. Det skulle imidlertid vise seg at magefølelsen ikke slo feil, og vi hadde ikke kommet lenger enn 500 meter fra fergekaien før vi fikk beskjed om at den savnede hadde blitt funnet i god behold. Det ble ikke noe søk på oss, men vi fikk da en koselig tur i det fine været... For Odin's del så var det jo sånn sett det beste som kunne skje, og selvfølgelig også for den savnede, men det er jo alltid litt "bittert" når vi ikke engang kommer oss ut i søk, ihvertfall med tanke på hvor ekstremt mye tid vi har lagt ned i arbeidet med å komme oss så langt som vi har kommet... Uansett så ble det vendereis, ny fergetur og så rett hjem for å la Odin (og Snuppa, som var på besøk og selvfølgelig også var med på kjøreturen) få leke og kose seg i hagen. Om ikke annet så var det en veldig god "stikkprøve" for å sjekke responstiden fra alarm til alt var under kontroll og vi var klar for avreise... Faren med å ha så få aksjoner som vi har hatt til nå i år er jo at vi glemmer litt av aksjons-rutinene, noe som igjen kan gi økt responstid, og det er jo ikke ønskelig.
Klubbmesterskap i Rallylydighet
for 4 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar