Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

torsdag 17. juni 2010

Runderings-spor-avlæring, eller?!?

I og med at jeg lenge har slitt med at Odin er veldig sporsugen, også når vi runderer (noe som fører til at han følger opp selv de lengste og eldste spor han finner når han er ute på runderingsslag, og det blir værre jo lenger han går tomslag, siden han fyrer seg sånn opp på at han MÅ finne noen snart) så har jeg tenkt (prøvespøkelset er jo bare et halvt år eller så unna...) at vi skulle ta en liten test denne onsdagen for å nærmest "tvinge" Odin til å ignorere spor for å få funn. Når det var Odin og min sin tur så bar det inn i valpeløypa i Vigreskogen, og der la Sylvelin ut noen "narrespor" som gikk ca 20 meter fra midtlinja, mens figurantene lå et godt stykke utenfor. På venstresiden, der det kun var barnåler, var det ikke noe problem. Her ignorerte Odin sporene glatt og løp rett til figurant. På høyresiden derimot, der sporet lå i høyt gress, var det en helt annen sak. Her valgte Odin sporet, fulgte det inn til midtlinja uten løsning, og når han begynte å sirkle utover på venstresiden igjen for å finne igjen sporet så ropte jeg ham av før han kom så langt ut at han kune finne Line, som lå figurant på den siden. Sendte på ny, og det samme skjedde igjen, denne gangen tok han sporet nesten helt ut til bilene før han snudde og kom tilbake. Siden alle gode ting er tre, så sendte jeg på ny, og denne gangen gikk han rett over sporet (nå var det sjekket ut opp og i mente, så nå var det ikke annet å gkjøre enn å gå lenger ut. Når han endelig fant Frode så var han så frustrert etter alt spor-rotet at han gikk rett i en halsmelding, som etter bittelitt oppstarts-ulyder viste deg å være en av de beste halsmeldingene han har hatt noengang - jevn, klar og vedvarende. Etter at jeg ropte på ham tok han imidlertid bittet og kom inn med en flott melding. Vi kjørte 2 slag til, og på disse var det ikke noe spor-kluss. Min forhåpning er bare at Odin har lært litt, og på lørdag så skal det testes ut iunder en lang rundering, for å se hvordan han funker når han begynner å bli sliten, og ikke minst for å se om denne testingen hadde noe å si for læringen hans når det gjelder å skille mellom spor og overvær/rundering.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar