Etter at jeg fant et skikkelig stygt (og helt tydelig veldig smertefullt) flåttbitt i "armhulen" til Odin forrige fredag, så har jeg gått litt som på nåler og med hodet fullt av worst-case-scenario-tanker... Flåtten som satt fast var ikke større enn en liten lillefingernegl, så den hadde ikke sittet på lenge, men på grunn av plasseringen (jeg håper iallefall at det kun er derfor) hadde bittstedet blitt betent og svært - halvannen cm i diameter, skikkelig hissig og lilla, og iallefall 4 mm hevelse. Jeg plukket ut flåtten, klemte ut litt puss og satte meg i bilen. Ringte dyrlegen og sa at vi var 2 minutter unna, og hun (fantastisk hjelpsom som hun er) ryddet plass på timeplanen sin til en akutt-time for å sjekke bittstedet. (og det uten å ta noe ekstra for det - helt supert med sånne veterinærer altså!)
For å gjøre en lang historie kort, så går Odin nå på en skikkelig sterk antibiotikakur for å hindre enventuelle sykdommer eller infeksjoner i bittet. Jeg har ho borrelia-spøkelset hengende over meg og hele tiden så ligger tankene om at Odin vil måtte pensjoneres for godt dersom han nå går glipp av 2 år på lista på grunn av borrelia - Ikke akkurat oppskriften på å få meg til å slappe av. Heldigvis så virker han helt frisk, spiser tablettene sine uten problemer, og både matlyst og energinivå er som normalt, bortsett fra den slappheten som kommer på grunn av varmen selvfølgelig, men den regner jeg som normal siden den kommer hver sommer.
For å få tiden til å gå og for å gi Odin noe å finne på, så har det blitt finlesing av aktiviseringsbøker, lydighets og targettrening for å slippe å ha en hund som kjeder seg så alt for mye, men det merkes godt at det ikke er det han har lyst på - han vil ut og finne folk! Vi har hatt besøk av Olaug og Eireen for sosialisering av en herlig (og bitteliten) puddelvalp, og utenom det så har det vært mye ro-trening (les: legg deg ned og kjed deg) på dagtid og litt småturer og lek på kveldstid når den verste varmen har gitt seg. Forhåpentligvis (jeg krysser alle fingre og tær konstand for det iallefall) så blir det ingen sykdommer eller annet dritt på grunn av flåttbittet, og isåfall blir det tilbake i trening igjen så snart hevelsen på bittstedet har gitt seg. Tror at det er ganske trygt å si at vi gleder oss masse til det, både Odin og jeg.
Klubbmesterskap i Rallylydighet
for 4 år siden
Trur nok du har rett i at det er pga bittstaden at det har blitt så hovent. Katten vår hadde også flått der, og det var veldig hovent og rødt og ekkelt. Han er i form igjen nå, og bittstaden mista pelsen før det vokste tilbake igjen. Slik går det nok med Odin også, hønefar ;-)
SvarSlettDet går heilt sikkert bra :-)
SvarSlettDe blir jo ofte litt ømme og betente der de små beista bide seg fast.... God bedring te Odin!