Spormomenter og polsk grillfest på Dale.

Etter en noe hektisk natt med dertil tilhørende mangel på nattesøvn, så ble klokka godt over 10 før jeg stod opp, og jeg var ikke på Dale før klokka 12 for å få trent på noen spormomenter sammen med Ghita og Johannes. De hadde allerede lagt ut side spor, så jeg tenkte å gå og legge ut mine egne, men det ville ikke Johannes høre noe av, jeg skulle ikke gå egne spor, så da var det bare å dele ut tennisballene til de to og la dem gå og legge ut sporene. Jeg skulle ha 2 spor på ca 150 til 200 meter hver, og momentet det skulle trenes på var sterkt overtråkkede grusveier. Vi fikk ca 50 til 70 meter med spor ute i periferien før sporleggerne gikk inn på en veldig sterkt traffikkert (flott vær betyr MASSE turgåere i dette området) grusvei, deretter gikk de et godt stykke på veien før de gikk ut i terenget igjen og la slutten slik at Odin fikk belønning ganske raskt etter å ha fulgt sporet av veien, men allikevel så langt fra veien at ikke noen turgåere eller noen turgåeres hunder kunne finne tennisballene og adoptere dem.

Etter ca 2 timer startet vi på det første sporet. Litt problemer med å få festet seg skikkelig på sporet på første forsøk, og når jeg så at det bare ble rot så tok jeg Odin med tilbake til starten og gav ham en smeller i form av merkebånd-sløyfa som Johannes hadde hengt opp, og det hjelp godt på. Med unntak av bittelitt utsjekk idet vi kom oss inn på veien så gikk sporet kjempebra, rett på slutten og masse lek og godbit etterpå. Tok en liten times pause etter det for at det neste skulle få bli enda eldre, noe det i ettertid viste seg at kanskje var litt uklokt.

Når vi omsider gikk nedover for å finne det siste sporet så måtte det først litt telefonguiding til før vi kom oss til starten, men når vi først kom oss dit så slo Odin veldig raskt på sporet og gikk veldig bra helt til han kom inn i fertssonen av en gjeng med polakker som satt ute og grillet i en gapahuk ute i turområdet. Da ble det vel litt mer "overvær" av grillmat enn spor-gåing, så vi tok nok en gang turen tilbake til start. Denne gangen gikk det veldig bra helt til vi kom opp til gapahuken, der sporet gikk midt mellom den og grillplassen. Når vi kom oss så langt så kom minst 15 polakker bort og ville gi Odin grillmat, noe han sikkert hadde vært veldig villig til å ta imot. Jeg fikk imidlertid forklart at vi var "på jobb" og at Odin derfor desverre ikke kunne få middagen deres. Etter dette tråklet vi oss bortover grusveien, men når vi kom oss til der som vi hadde krysset sporet for å komme til starten så ble det full stopp. Jeg la Odin i dekk mens jeg tok en rask telefonkonferanse med Ghita for å høre om hvor hun hadde gått. Etterpå satte jeg Odin igang på sporet igjen, og nå gikk det mye raskere og mer bestemt bortover veien, og han vinklet fint av veien etter et stykke og gikk rett på tennisballen etter noen meter. Ny kjempebelønning før vi gikk tilbake til bilen og avsluttet økta.

Egentlig hadde jeg jo et spor til som jeg la ut på vei hjem fra aksjonen i natt som vi skulle ta, men en liten plan-endring gjorde at det sporet skulle få bli døgngammelt og litt til, så det skal vi forsøke oss på i morgen etter frokost, så får vi se hvordan det går. Der er også momentet med å følge en overtråkket sti et stykke inkludert, samt et lite asfalt-parti, så vi får bare krysse fingre, stole blindt på hundens evner og la det gå som det går!