Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

torsdag 29. oktober 2009

Prøvehelg og onsdagstrening

Siden forrige lørdag gikk med til å være prøvefigurant (gratulerer til alle som bestod) så ble treningen utsatt til søndag, og det var asfaltspor som stod på programmet. La ut 2 kortespor, ca 100-150 meter lange med en startgjenstand, noen bittesmå blodpølsebiter underveis istedenfor gjenstander og slutt. Det første sporet ble ca 20 minutter gammelt og den andre litt over en halvtime.

Oppstarten gikk veldig bra på begge sporene, men på det første så ville Odin hele tiden ut i periferien for å seom han kunne fine spor der. Etter en blodpølsebit så virket det imidlertid som om han forstod litt mer av hva han måtte gjøre, for det andre sporet gikk mye bedre. Er allikevel tydelig å se at dette er veldig krevende, og at vi absolutt ikke har trent nok på slike spor, for Odin forsøker seg ganske ofte på å søke hjelp fra meg eller søke bort fra asfalten, så her er det bare trening, trening, trening som vil hjelpe. Det positive er at det å trene på asfaltspor på det nivået vi er på nå ikke er hverken vanskelig eller tidkrevende, så det er ting vi kan få gjort mye av hver dag, noe jeg vil forsøke å få til.

Onsdagstreningen denne uken var på Dale, og siden det var (iallefall når vi ankom) stabil og fin vind, så ville jeg trene patruljegang i line. Dette har vi ikke trent på så mye, og det er tydelig at Odin nedprioriterer søket når han går i line, da er vi bare ute på tur. Siden det å søke i line (i tettbygde strøk o.l.) ser ut til å bli en mye mer brukt søksform fremover. Vi fikk lagt ut 3 figuranter og startet å gå nedover stien i runderingsløypa. Den første markeringen var relativt vag, men allikevel nok til at jeg koblet ham fri og sa "pass på!" Borte var han og etter en liten stund kom han tilbake med melding. De to neste markeringene var mye klarere, så det var tydelig at han lærer seg raskt at det lønner seg å markere på fert når han er i bånd.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar