Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

torsdag 4. februar 2010

Påfyll og motivasjon

Idag var planen å gi Odin litt påfyll av funn etter et langt og resultatløst søk i Bergen, så jeg troppet opp på Dale for å rundere med masse funn og gøy. Det ble Steffen, meg, Helen og Bjørn som skulle trene sammen, og når det var Odin's tur så armerte jeg Steffen og Helen med biteskinn og gris og sendte dem avgårde med Bjørn som midtlinjegeneral.

Skule ikke ha noen tomslag denne gangen, kun masse funn, og i tillegg så skulle Odin på etpar av slagene gå rett i lek for å gi ham litt ekstra motivasjon. Startet med 2 meldinger før det ble rett i lek på tredje slaget, to nye meldinger, rett i lek og avsluttet med melding der Helen var "hare".

Veldig gøy å se at Odin er så gira på å leke at han faktisk satte igang med kose-knurring ute hos Steffen, noe han vanligvis kun gjør når det er jeg som holder i biteskinnet. Tydelig at en periode med lite aktivitet (iallefall mindre enn vanlig), kombinert med en del godbitbelønning har gitt ham leke-abstinenser. Det kunne jeg også se på farten og søksintensiteten, som også var veldig bra idag. Skal allikevel ikke hevde at han er like superheit på lekene som enkelte andre hunder da, for han slipper jo uansett alt for en godbit, som det matvraket han er, men sånn som jeg så det så tok han selv initiativet til å fortsette leken selv etter godbitene, noe han ikke har pleid å gjøre tidligere. Selv tar jeg det som et veldig godt tegn, for før har det vært sånn at lekene er ok, men etter at figurantene har gitt godbit, så er det kun godbit som gjelder... Kanskje det er sånn at han har gått i barndommen igjen og trukket fram noen valpe-fakter? Eller kanskje er det bare det t han har fått lov til å være"bare hund" en periode, og at vi ikke har stresset med treningen sånn som vi måtte når vi hadde prøve-spøkelset hengende over skuldrene (og sånn som vi må gjøre igjen til neste år...)?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar