Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

torsdag 17. september 2009

Mer halsmelding

Idag var det (igjen) duket for halsmelding. Møtte Bjørn, Ghita og Kristin M i Vigreskogen, og siden jeg bare skulle ha helt korte økter så ble vi enige om ei økt med Odin mellom hver av de andre hundene. Bjørn ble figurant første økt, og han fyrte opp Odin skikkelig med biteskinnet før han løp og gjemte seg bak et hushjørne. Når Bjørn forsvant bak muren slapp jeg Odin, han løp rett bort til Bjørn og satte igang halsingen. Når han blir så fyrt opp som han blir av biteskinnet så er det riktignok ikke den fineste halsen, men den høres godt. Kjørte 2 repetisjoner av dette og lot Odin få bære med seg biteskinnet til bilen.

Etter Bjørn og Krimp sin runderingsøkt så bar det på nytt igang med ei kort øk, denne gangen med Ghita som figurant. Samme opplegg og samme resultat. halsingen kommer veldig lett igang når figuranten er synlig, og spesielt når han blir fristet med biteskinnet på forhånd. Siste økt ville jeg derfor teste ut hvordan han ville reagere med helt skjult figurant. Etter Kristin og Athena's økt fikk jeg derfor Ghita til å gjemme seg under et metall-lokk. Hun fyrte først opp Odin med biteskinnet, løp og satte seg nedi kummen og Bjørn la på lokket sånn at det kun var en liten glipe på det. Når det var klart slapp jeg løs Odin. Han søkte med skikkelig høy intensitet, og etter en liten stund hadde han lokalisert hvor Ghita var. Denne gangen gikk det som forventet litt lenger før halsen kom igang, men det viktigste var at den i det hele tatt kom. Etter å ha halset en liten stund fikk han beløning i form av godbiter som ble stukket opp gjenom glipen i lokket, så ble det litt mer halsing før lokket ble tatt av og han fikk skikkelig belønning. Etter å ha fortært godbitposen fikk han også litt drakamp med skinet før jeg tok ham tilbake og satte ham i bilen.

Veldig godt fornyd med økten, og selv om halsmeldinga er langt fra godt nok befestet så kommer den seg for hver økt, noe som jo er et godt tegn. I tillegg så er jo denne typen trening med på å skru figurantinteressen til Odin opp etpar hakk, og det tror (og håper) jeg at jeg får se resultater av også i runderinga.

3 kommentarer:

  1. Tror du har helt rett i at Odin blir mer figurantsugen på denne måten. Jeg har sjeldent opplevd han så intens som da jeg lå under kummelokket. Jeg følte meg nesten som "en godbit i lommeposen" - for så intens var Odin. Ingen tvil om at det trigger han å ikke få tak i "belønningen" (denne gangen meg ;-)

    SvarSlett
  2. Heisann! Nå må du forandre skriften på bildet (det øverst på bloggen)... :-)

    SvarSlett