Hauggammelt spor

Egentlig var planen å stå opp tidlig og gå det sporet jeg hadde lagt ut for Odin på vei hjem fra aksjonen, men med vond hals og manglende nattesøvn så ble det til at både jeg, Odin og sporet ble liggende litt lenger enn planlagt. Når klokken ble tre så pakket jeg med meg hund, sporsele og line og reiste ut for å se om det fortsatt var noe spor igjen etter 34 timer.

For å gjøre det litt enkelt for Odin så tok vi et sporoppsøk som ikke gikk 90 grader på sporet, men nermet oss heller diagonalt. Når vi kom inn på sporet så slo Odin fint på det, og selv om det ikke gikk så raskt fremover som det gjør med de ferskere sporene vi har gått, så var konsentrasjonen også vesentlig høyere. Vi fikk noen sportap underveis, men ved å bare stå stille og la Odin jobbe seg inn på sporet igjen, så gikk det greit, om enn sakte fremover. Vi hadde to passeringer av en tursti der sporet gikk inn på stien, fulgte den 10-20 meter før det gikk ut i periferien igjen, og avsluttet med en lik kryssing av en ny asfaltvei. Når vi kom ut fra skogen sleit Odin litt med å krysse fortauet der det hadde gått masse folk, men ute på veien gikk det overraskende bra i forhold til det jeg hadde fryktet. Ut i gresset igjen etter 15 meter med asfalt, og rett på slutten etter 50 meter, hvor det ble kjempe-belønning fra en über-stolt far, og det var ganske tydelig at Odin også var veldig fornøyd med egen innsats ut fra oppførselen hans når vi gikk tilbake til bilen. Utrolig gøy å se at en voksen hund kan bli som en leken valp igjen etter å ha lykktes med en vanskelig oppgave, det er sånne øyeblikk som gjør at det virkelig er gøy å trene hund!
(på Garmin-kartene er ikke de nye asfaltveiene tegnet inn, men kryssingen av asfaltveien var ca 50 meter før slutten.)