Sportrening på vannverket

Idag hadde Odin vært "hjemme" alene mens jeg var på kurs, så han var mildt sagt über-happy over å se meg komme inn døren, og gleden ble absolutt ikke mindre når han så at det første jeg gjorde var å ta på meg treningsklær. Siden jeg ikke vet hvor noenting er her i Bergen, så hadde jeg (igjen) avtalt å møte Anne-Mette for å ha noen som kunne vise meg vei til treningsområdet ute på Kalandseid.

Siden vi runderte ei såpassbrukbar økt igår, så var det sportrening på programmet idag. Jeg ville ha et ca 7-800 meters spor med oppsøk langs veien, og for å gi Odin en ekstra utfordring så ble deler av sporet lagt i området der Anne mette skulle ha overværssøk, sånn at sporet ble solid overtråkka av både hund og personer. Nå ble det riktignok ikke noe særlig eldre enn 2-3 timer, så jeg antok at det ville gå bra, men at det skulle gå så bra som det gjorde hadde jeg aldri trodd. Odin slo skikkelig kontant på sporet og løp avgårde i vill fart, med meg på slep så godt det lot seg gjøre i ukjent terreng i mørket. Over myra så var det ikke engang en eneste indikasjon på at han lot seg affisere av kryssingene, og det var fullt drag i lina hele tiden. Vel over myra la han på sprang opp en bratt bakke, og stoppet ikke (ikke engang da jeg tryna fremover i et desperat forsøk på å jobbe eg litt nærmere ham sånn at jeg skulle få litt mer line å gå på) før han fant første gjenstand - engamel mobiltelefon. Rask belønning før det bar videre. I og med at farten var så høy, så fikk vi 2 små sportap i noenvinkler, men han stoppet bare etpar meter etter at han var av sporet og jobbet seg fint og raskt tilbake igjen begge gangene - veldig fornøyd med det, og jeg skal ikke klage på farten så lenge han tross alt plukket begge gjenstandene pluss slutten og gikk så nøyaktig som det var mulig å gå i det tempoet. Jeg vet jo også at farten går ned når sporene blir eldre, men at han er like lett å lese uansett - det var bare et spørsmål om å lære meg å se og tolke signalene hans.

På vei nedover fjellsiden igjen, gjennom masse einerkratt og hele tiden i skikkelig vått myr-underlag gikk det i en fart som ville ha fått hvem som helst til å anse sportrening for å være ekstremsport.Vi krysset myra hvor teigsøket hadde vært en gang til, også denne gangen uten noen sportap, og løp rett på slutten. Jeg var så anpusten etter økta at det ble dårlig med lek etter funn av bitepølsa. Odin fikk vinne den ganske umiddelbart og kose seg litt med å gnage på den før det var godbitservering (etter at jeg hadde fått hentet meg inn litt igjen - ting tyder altså på at jeg må i bedre form, og litt bedre nattesyn hadde heller ikke vært å forrakte...). Odin var tydelig veldig fornøyd med egeninnsatsen sin idag, og gikk stolt som en hane og bar bitepølsa tilbake til bilen, der han fikk seg en superbelønning i form av en liten playdate med ei søt lita rottisjente. Alt i alt en super kveld for Odin, og jeg kan selvfølgelig ikke klage selv heller. Helt tydelig er det ihvertfall at han trives med litt variasjon i treningsområder og figuranter, så han blir nok et fast innslag på alle kurs-samlingene mine i Bergen utover høsten!