Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

torsdag 22. oktober 2009

Spor?

Ny kursmodul i Bergen, og en ny anledning til å trene litt med Kalandsgjengen. Denne gangen skulle jeg ifølge planen trene på asfaltspor, og etter litt planlegging så gikk Iren ut for å legge ut sporet for meg. Det ble ca 200 meter langt og med en times liggetid - ikke noe som skulle ha bydd på de helt store utfordringene, men tilfeldigheter gjorde sitt til at vi fikk en skikkelig utfordring. Mens vi stod og pratet og ventet på at sporet skulle bli en time, så kom det ei dame gående forbi oss og tuslet videre rett ut i sporet. Like etterpå kom det ei ei dame med hest og vogn, og to hunder løpende bak, også rett ut på veien og rett ut i sporet vårt. Det ble litt latter og alle forstyrrelsene ble påpekt, men jeg tenkte allikevel at "dette klarer vi" og var helt trygg på at Odin skulle fikse biffen. Ikke før hadde jeg tenkt det, så kom det en traktor kjørende inn på snuplassen der sporoppsøket mitt var, og når den snudde så så vi hva den drev på med - bakpå hang nemlig ei salt-vogn - traktormannen holdt altså på å salte veien der sporet gikk. Ikke måte på hvor mye forstyrrelser vi skulle . Etter at timen hadde gått så satte vi igang med sporoppsøket, og Odin slo fint på sporet. Etter etpar meter ble det utsjekk av vinkelen fra snuplassen og ut på veien, som også var der både turgåerdama og hunder og hester hadde komet inn på sporet. Videre gikk det litt av og på, med flere utsjekk av veikantene. Etter et stykke var det full stopp og Odin begynte å spørre meg om hjelp. Uten å gi noen kommandoer (lesson learned av mr. Gunnerud) tok jeg et steg fremover, og Odin gikk tilbake på sporet. Et lite stykke til så begynte han å rote rundt i veikanten. Jeg trodde at det bare var utsjekk av sporet etter en annen hund, men etter en liten stund så jeg at han faktisk stod og snuste på sporslutten.

Selv om han ikke (ifølge det jeg tror jeg så) var på sporet hele tiden, så kom vi oss uansett gjennom oppgaven på en måte. Nå visste jeg jo at sporslutten skulle være et sted på veien, og hadde det vært et spor som gikk ut i periferien så hadde jeg nok heller valgt å ta sporoppsøk langs begge sider av veien for å finne utgangen, for lærdommen etter denne økta var både at vi trenger mye mer trening på slike spor, og ikke minst (mer en a-ha opplevelse for meg) er at jeg ikke stoler nok på Odin når han ikke går spor på sin vanlige måte, noe som altså betyr mye mer trening for oss på slike oppgaver fremover.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar