Helt vilt teigsøk i gravdal!

Siden jeg lenge har følt meg usikker på hvordan jeg skal dekke teigene mest mulig effektivt når det er helt vindstille, så benyttet jeg idag anledningen til å teste ut det. Paul laget en teig til meg av størrelse enorm, og etter at Ghita hadde fått et godt forsprang så bar det avgårde for å gå teigsøk. Med Tone's visdomsord friskt i minne så la jeg opp taktikken slik at vi startet med den mest krevende/kupperte delen av teigen, som i dette tilfellet var minst 2/3 av hele teigen. Jeg hadde allerede skremt opp en hjort mens jeg var ute og gikk forfølgelsesspor for Ghita, så jeg visste at det var vilt i området, men at det var så ekstremt som det var hadde jeg aldri turt å tenke meg. Allerede etter et lite kvarter så skremte vi opp en svær kronhjort som lå og hvilte tett inntil ei bratt fjellskrent - og vi kom overraskende på den fra toppen av skrenten. Odin hadde egentlig veldig lyst til å ta et svalestup de 5 metrene rett ned og så følge etter hjorten som satte avgårde i vill fart, men jeg ropte ham fra det og vi ble sittende på toppen og se etter den helt til den forsvant i det fjerne. Etterpå fortsatte vi søket, og kort fortalt så skremte vi opp ytterligere 5 hjorter, 2 elger og ymse skogsfugl i løpet av de 3 timene vi var i søk.

Når jeg kom over den innerste av toppene i teigen så jeg at den flate delen av teigen var innegjæret, og at den bestod av 50/50 dyrka mark og plantet skog, og for å toppe det hele så drev bonden og kjørte rundt og hentet masse traktor-egg på marka, så jeg valgte å nedprioritere dendelen av teigen intil videre, litt farget av alle skriveriene om triggerhappy sauebønder kontra løse hunder. Vi tråklet oss opp, ned, fram, tilbake, hit og dit i teigen uten andre indikasjoner enn når vi skremte opp storvilt, og etter ca 2,5 time konkluderte jeg med at det eneste stedet Ghita faktisk kunne være var inne på området rundt den dyrka marka. En rask telefonsamtale (ja vet det - det er juks,men...) bekreftet det, og vi fant oss så et sted der det var mulig for Odin å hoppe over gjærdet, og begynte etter besteevne å brøyte oss frem gjennom tett buskas.

Ganske umiddelbart etter at Odin forsvant inn mellom trærne, så hørte jeg noe stort og tungt som kom brakende rett mot meg, og ut av skogen kom ei elgku med kalv. Når de så meg på ca 5 meters avstand bråsnudde de og løp inn i skogen igjen, og etter en liten stund så hørte jeg ikke en lyd mer fra dem, og jeg gikk videre for å finne igjen Odin. Vi tråklet oss gjennom den tette skogen, og for åprøve å gi Odin, som nå var ganske så sliten, et lite boost så ropte jeg ganske høyt "Er det noen her? Lag lyd!" og det virket umiddelbart. Odin fikk tilbake et skikkelig fokus, og når Ghita i tillegg hadde hørt oss og kom med et lite rop, så var det full fart fram og tilbake og rundtomkring for å finne henne. Det viste seg imidlertid at det var enda et gjerde som skilte skogen vi var i og den dyrka marka, og når vi ikke fant Ghita etter en grundig gjennomgang av skogen, så lot jeg Odin hoppe over gjerdet, og rett etter at jeg hadde fulgt etter ham kunne jeg se Ghita som lå i kanten av marka ca 100 meter foran oss. Jeg sendte Odin avgårde på et runderingsslag og fortsatte selv å gå sent framover, og etter en liten stund så kom ham løpende(!!!) inn med melding. Koblet på påvisningslina og fløy lavt over haugen og frem til Ghita, der det selvfølgelig ble superbelønning før vi avsluttet og tok av bringkobbelet og lot Odin gå fritt mens vi tuslet oss tilbake til bilene og de andre. Sporloggen min viste at jeg hadde gått 8,2 km, og Odins logg var vesentlig mer rotete enn min, så jeg tviler ikke på at han har tilbakelagt en god fysisk test og vel så det i løpet av økta.

I etterkant så sitter jeg igjen med følelsen av at vi (eller iallefall jeg, som er den av oss to som virkelig trenger å lære ting) har lært mye om både disponering av hund og taktisk opplegg i forhold til det, og jeg er også veldig fornøyd med
flere ting som Odin viste meg idag; Jeg kunne styre og avstandskommandere ham til å gå stort sett akkurat der jeg ville for å få dekket terrenget, jeg fikk avbrutt hjortejakt hver gang selv om han hver gang så hjortene sette på sprang på kort avstand, og ikke minst - en prikkfri melding selv etter 3 timer med skikkelig hardkjør (nazi-far slo til idag!) i solskinn, vindstille og faktisk trykkende varme, og utrolig nok - høy fart på innkomsten, som jeg alltid har slitt med å få til! Kort sagt ei kjempe-økt som her gjort meg vesentlig tryggere på samarbeidet mellom Odin og meg under slike vanskelige forhold.