Privataksjon på Kvitsøy

Søndag var det duket for en forhåndsavtalt privat leteaksjon etter den savnede kajakkpadleren som vi var på aksjon og lette etter for noen måneder siden. Det var foreldrene til den savnede som kontaktet oss og selvfølgelig så ønsket vi å hjelpe til så godt vi kunne i håp om at de skulle få avsluttet søket og få en grav å besøke.

De hadde hatt kontakt med en synsk person som var veldig bestemt på et lite område på Kvitsøy der den savnede skulle ligge nede i sjøen . Vi var 4 stykker som deltok, Tone og Isi, Paul og Dino, Ola og Leo og meg og Odin. Etter en liten briefing om søkeområdet, så tok Tone og Ola med seg hundene sine ombord i en båt og reiste ut for å se om de fikk indikasjoner i vannet, mens Paul og jeg tok med oss våre hunder og gikk langs land på en holme for å avsøke strandlinja. Det var en utrolig vanskelig "strandlinje" å bevege seg på, både for oss og hundene, men Paul tok en runde først og så tok Odin og jeg en kontroll-runde etterpå. På et sted fikk Odin en indikasjon og ble stående og være ut over bukta, og når Paul kom for å dobbelsjekke gjorde Dino det samme. Når vi imidlertid kom oss over på neste holme var det ikke noen tegn til at det var noe, så mest sannsynlig var det bare fert fra land de kjente.

Tone og Isi hoppet over i ei lita jolle som faren til den savnede kjørte for å kontrollere en indikasjon hun hadde hatt fra den store båten. Når Isi fikk søke litt nærmere vannflaten så ble indikasjonen enda sterkere, så det ble besluttet at jeg og Odin skulle utpå for å dobbelsjekke. Mens vi kjørte utover så satt Odin og så seg rundt, snuste litt inn mot land og så på måkene, tilsynelatende ikke i søksmodus, men plutselig så var nesen nede i vannflaten, bare en liten stund, i samme område som Isi hadde markert tidligere. Vi tok en bue og kjørte tilbake mot det samme stedet, Odin satt med høy nese helt til vi var tilbake i samme område som han hadde snust ned i vannet tidligere, og det samme gjentok seg ikke bare en men to ganger til. Veldig kraftige indikasjoner med nesen rett ned mot vannflaten og forlabbene over rekka, alle innenfor et veldig lite område. Etter dette kjørte vi i land og markerte gps-referansene for indikasjonene. Det var ikke noe mer å gjøre søks-messig, så vi avsluttet og tuslet oss tilbake til fergekaien. Foreldrene til den savnede fikk gps-referansene slik at de kunne kontakte politiet for å se om de kunne sette inn dykkere i området på bakgrunn av indikasjonene til Isi og Odin, og om de ikke ville det så ønsket foreldrene å leie inn profesjonelle dykkere for å se hva det var hundene reagerte så kraftig på. Etter en såpass spesiell aksjon, med direktekontakt med den savnedes foreldre, satt jeg igjen med masse tanker i hodet, og jeg kan ikke annet enn å håpe at vi kan ha hjulpet dem et steg nærmere å finne sønnen sin slik at familien får en avslutning på hele situasjonen.