Feelgood-rundering...

Av og til tar det tid å bearbeide intrykkene fra ei trening eller en aksjon, slik at blogginnleggende lar vente på seg. Andre ganger er det ikke så veldig mye å bearbeide slik at alt kan legges rett på nett. Idag faller definitivt inn i sistnevnte kategori. I tråd med "tradisjonen" om nye og fancy navn på treningsmetoder, "speed-rundering", "clæp-recs" osv, så tillegger jeg dagens økt navnet "Feelgood-rundering".

Anders, Hugo, Frode S og jeg var på voksenlaget i Vigreskogen  idag, og siden det har vært mye spor, overvær og momenttrening i det siste (les: dårlig med skikkelig lange runderinger), så var det idag duket for en test på å strekke runderingene litt. Når det var min og Odin sin tur så bad jeg derfor Hugo om å være figurant i starten og deretter ta over som midtlinjegeneral. Jeg fikk ca 400 meter med ukjent oppgave i begynnelsen. Startet med 6 tomslag i full galopp. Med en gang jeg så farten ut på slagene så slo det meg at dette aldri kom til å holde lenge, men etter første funn der Odin faktisk kom inn med meldingen i fullt firsprang, noe han vanligvis ikke gjør, så slo det meg at han kanskje faktisk var så gira og motivert at dette kunne holde, så da var det bare å kjøre på. Idet vi skulle sende ut på første slag etter funnet, så kom Hugo småløpende inn til midtlinja. Det viste seg at jeg stod og var klar til å sende Odin rett i sporet hans, og siden Hugo vet hvor mye jeg har jobbet med å få bort sporsøkene i runderingen, så var han heldigvis rask nok til å avverge det denne gangen. Jeg tok Odin etpar meter tilbake og sendte ut på et blindslag der Hugo hadde vært, og dermed var vi igang igjen. Forbi rådyrplassen og inn i høyskogen og der kom Odin inn med melding. Etter påvisningen her og funn av Frode så ble det flere tomslag og Hugo plasserte ut figuranter når Odin gikk som best, slik at han fikk belønning før han fikk en down-periode. Vi passerte 800meters-merket og det var ingen tegn til at Odin ville gi seg, så vi fortsatte likegodt enda lenger, inn i et terreng som var helt ukjent for Odin, siden vi aldri tidligere hadde rundert så langt i denne løypa. Når vi kom til den andre 90 graders svingen var vi rimelig nære veien en stund, så akkurat her var jeg ikke så nøye på å dekke terrenget i frykt for at Odin skulle havne ut på riksveien, men vi fikk allikevel en del slag her også. Når vi stoppet etter ca 1300 meter hadde vi hatt 6 funn, og vi brukte vel omtrent en time.

Jeg må helt ærlig si at jeg virkelig elsker den følelsen som jeg fikk når jeg så at Odin holdt fart og flyt så vanvittig bra og ikke minst så vanvittig lenge, og det merket garantert Odin også, for noe var det iallefall med samarbeidet idag som gav han et ekstra gir... Det ble etpar stopper underveis, av og til for å belønne flotte slag og super fremdrift, og av og til for å vente på at figurantene kom seg på plass, men på tross av dette så startet Odin opp igjen og gikk med en jevn og høy fart hele tiden. Med unntak av et lite parti mellom 2 og 400 meter der det ble en del slag med tilbaketrekk, så var det veldig dype og lange fine slag med fin fremdrift. Det som gjorde det ekstra gøy var vissheten om at vi ut fra Odins fart og motivasjon helt fint kunne ha fortsatt i flere hundre meter til bare på et funn til.

Nå er det veldig godt mulig at det er overmot som får meg til å skrive at det definitivt kommer til å bli en del flere slike økter, men jeg er sikker på at med Hugo som midtlinjegeneral så skal vi få til flere kilometersrunderinger fremover mot prøvene tidlig neste vår. Gøy var det iallefall, og det ble en oppvekker for meg å se hvor fin flyt Odin får i runderingen når jeg bare senker skuldrene og koser meg fremover på midtlinja.