sporoppsøk med forstyrrelser

Idag møtte jeg Kai Erik for å trene på sporoppsøk, og i tråd med mitt løfte til meg selv om å hele tiden utfordre Odin med masse forstyrrelser, så ble det sporoppsøk på ei utmark der det var masse sauer og hester som gikk og beitet. Vi la ut 3 korte spor for hverandre med god avstand slik at sporoppsøkene ble minst 100 meter pr spor, og de ble selvfølgelig lagt sånn at hundene måtte velge retning i tillegg til rett spor.

Etter en time så bar det oppover for å ta sporoppsøk, og heldige som Odin og jeg var (med tanke på forstyrrelser og utfordringer) så hadde hestene forflyttet seg opp til der som vi skulle starte oppsøket vårt, og når vi satte oss ned for å ta på sporselen så ble vi omringet av 3 veldig nyskjerrige og innpåslitne hester. De prøvesmakte på sporlina til Odin og snuste veldig interessert på ham, så etter litt vel mye snusing så ble det nok for Odin, så da stilte han seg med hodet mellom bena mine og ignorerte hestene så godt han kunne. Selv om han ble litt satt ut av de klengete hestene så gikk det overraskende greit å få Odin igang med sporoppsøket. Etter vel hundre meter så slo han på spor, men valgte bakspor og gikk helt ut til veien. Vi snudde og gikk tilbake og da fulgte han sporet rett vei og rett på sluttgjenstanden. Riktignok så måtte vi ta en pustepause før vi satte igang neste oppsøk, siden det var tydelig at kombinasjonen av varmen og forstyrrelsene gjorde at det kokte litt i rottweilerhodet etter første økt.

Det neste sporet gikk mye bedre - her slo han mye mer kontant og sjekket ut baksporet 5-6 meter før han bråsnudde og formelig løp sporet rett vei og rett på slutten nok en gang. Spor nr 3 gikk også veldig bra - denne gangen helt uten utsjekk av baksporet. Tror ikke vi skulle hatt mange flere repetisjoner idag, siden det var tydelig at det var ei nokså hard trening, men dersom læringskurven til Odin fortsetter der vi stoppet idag, så kan det virkelig se ut som om vi er på vei mot noe.

Familiespor på Sola

Idag fikk jeg beskjed av Ronny at han skulle ta med seg Daisy og de to ungene og gå seg vill i militærleiren ved solastranden, og at jeg måtte komme og finne dem. Ankom parkeringsplassen en god halvtime etter at jeg mottok meldingen, der jeg famt bilen til Ronny parkert i veikanten. Parkerte et godt stykke borte fra bilen og gjorde Odin klar for sporoppsøk.

Gikk langs veikanten frem mot bilen hvor planen var å ta et sporoppsøk rundt bilen, men idet vi var nær nok så dro Odin rett opp på siden av førerdøra, snuste litt og så bar det til skogs i vill fart - alle spor-indikasjoner var på plass, så selv om jeg tenkte med meg selv at "her kan ikke de små ungene ha gått" idet vi forserte dype kvisthauger og tett vegetasjon, så jeg bestemte meg raskt for å slutte å gjøre meg opp egne meninger og heller bare stole på Odin, siden et har gitt bra resultater så langt, noe det viste seg at var en god ide, siden resultatet nok en gang ble vellykket.

Sporet var riktignok ikke så gammelt, men med tanke på at det var 3 personer og en hund som ikke akkurat hadde gått på rekke gjennom skogen, så var jeg veldig fornøyd med hvor konsentrert og ikke minst raskt Odin jobbet. Selv om de siste femti/hundre metrene ble overvær, så gikk sporet fra bilen og helt til siste vinkelen der vi fikk vinden rett imot oss veldig nøyaktig, og rent praktisk sett så er det viktigste jo å gjøre et raskt funn, enten ved spor eller overvær, og når han plutselig får ferten av sporleggeren rett i nesa på overvær, så skal jeg glatt godta at han går av sporet og tar siste innspurt ved hjelp av vinden. Så lenge jeg vet at jeg ikke har noen problemer med å sette Odin rett over i felt-modus etterpå for å finne eventuelle gjenstander, eller rett over i mer overværssøk etter funn, så føler jeg meg veldig trygg på at han gjør jobben sin på en veldig bra måte uansett søksform, noe som gjør at jeg føler meg både trygg og klar for aksjoner. Nå mangler det bare at alarmtelefonen skal ringe!

Full pott på Sviland

Møtte nok en gang opp på trening med planen klar for hva det skulle trenes på, og nok en gang var det skikkelig utfordrende spor med masse kryssinger og forstyrrelser som stod på programmet, det er jo så greit å bruke fellestreningene til dette sånn at jeg får andre til å legge ut sporene for meg (og sånn at jeg får figuranter i slutten av sporene.) Melding på gjenstander kan jeg jo tross alt trene på egenhånd...

Mens jeg la ut et spor for Trond så la Nina ut et 400 meters spor i runderingsløypa, og Ola la ut et 5-6 hundre meters spor midt i arborétet hvor det var flust med turgåere og picknic-selskaper på gressplenene, så her ble det masse forstyrrelser og utfordringer i fleng med tanke på både kryssing av veier der det var masse kryssinger. For å gjøre det ekstra utfordrende så hadde Ola passet på å aldri krysse rett over veiene, men gått ut på veien og fulgt den et stykke før han gikk ut i terrenget på motsatt side. Vi fikk altså masse å bryne oss på, både forstyrrelser av forskjellig vanskelighetsgrad, samt underlagsskifter og masse kryssinger.

Etter ca 3timer så tok jeg med meg sporlegger Ola og gikk ned for å ta oppsøket. Odin slo raskt og kontant på sporet, og durte avgårde gjennom skogen.Når vi kom til første vei-kryssing så gikk han i fella og løp rett over veien for å søke opp spret igjen på andre siden. Jeg ble stående og lot ham søke seg ferdig, og det ble stadig større sirkler før han til slutt kom tilbake til der han mistet sporet og slo over i skikkelig høykonsentret finsøk, og da gikk alt så meget bedre. Vi krysset veien, ned ei bratt skrent og fulgte en kanal helt inn på en tursti og en bro som gikk over kanalen. Rett etter broen så fikk vi en skikkelig forstyrrelse i form av et titalls jenter som satt og hadde picknic på gresset ca 10 meter fra sporet. Odin ble stående og snuse på maten deres en liten stund, men så lenge jeg bare stod helt passiv så valgte han til slutt å gjenoppta sporet. Etter det så hadde vi to sportap til, men begge gangene var sportapet så synlig at jeg ble stående helt passiv og lot ham ordne opp på egenhånd - og nok en gang fikk jeg bevist at gutten klarer seg selv uten at jeg trenger å "hjelpe" ham. Etter to gjenstander, ca 600 meter og masse utfordringer så endte sporet i høg skog og i høg fart rett på sluttgjenstanden. Masse belønning før vi gikk tilbake til de andre som satt og koste seg med grillmat oppe ved bilene.

Spor nr 2 - runderingsløype-sporet, som var det som ble lagt ut først, ble ikke helt som planlagt, for etter at planleggingen var gjort og etter at sporet var lagt ut, så viste det seg at alle som skulle rundere skulle bruke valpeløypa, og jeg fikk derfor ingen krysninger i sporet. Lot Odin få en god halvtimes hvile i bilen før vi gikk avgårde for å ta sporet.Nina fikk med seg belønning og gikk og la seg i slutten av sporet, mens Odin og jeg tok oppsøket. Også her slo han veldig kontant på spor, og jeg tror skjelden at jeg har sett Odin gå så raskt og samtidig så intenst og høykonsentrert. Vet ikke om det var det at han ble snytt for belønningen på forrige spor her i løypa, men her var det ikke tid til å sjekke ut noen andre lukter, tisseflekker langs midtlinja når sporet gikk veldig nær den, eller noe annet. Alt var i mine øyne og etter min standard (som jeg har fått høre at er veldig høy) var så bra at jeg nesten er litt lei meg for at jeg ikke hadde med meg noen som filmet hele sporet!

Kjempefornøyd med dagens trening, og tror nok at det kommer til å bli en del spor-filmer i tiden fremover, spesielt hvis vi klarer å holde dette nivået oppe!

meldingstrening, kondis-økt og båttur

Etter flere dager med spor og forskjellige spor-momenter så var det på tide å legge en liten insats i å få bukt med en ny unote før det får utviklet seg til et problem. I det siste så har Odin funnet det for godt å apportere "små" gjenstander - dvs alle gjenstander som han selv mener er apporterbare, enten det er små ting som luer ellre hansker eller større ting som jakker o.l.

Jeg la ut 4 gjenstander med 4 løsbitt oppå, en jakke, en rumpetaske, et kompakt liggeunderlag og et kompresjonstrekk til liggeunderlaget. La alle på linje sånn at vi kunne gå langs en sti ca 100 meter fra gjenstandene og så ville Odin få dem på overvær. Vi fikk 4 supre løsbitt-meldinger, og etter påvisning og belønning så lot jeg gjenstandene ligge og fjernet løsbittene. Tok av bringkobbelet og fortsatte innover stien helt til vi kom til ei stor åpen eng der jeg tenkte at vi kune kjøre litt intervall-trening.

Idet dummyen landet på første kastet, så hoppet det opp ei rådyr-simle 2 meter fra dummyen og tok avgårde i vill fart, og da var Odin samtidig på vei ut, i minst like vill fart, for å apportere. Utrolig nok så fikk jeg ropt ham av rådyr-jakta selv om han så rådyret på veldig nært hold, men siden han ikke fikk lov til å jakte på det stakkars vettskremte dyret, så brukte han skikkelig god tid på å støvsuge hele området der rådyret hadde ligget. Jeg ble litt redd for at det kunne ligge en liten rådyr-kalv i området siden han var så ekstremt interessert, men heldigvis så var det bare fertgropa han jobbet med. Jeg gikk et lite stykke bort fra ham og kallte ham til meg, og så fortsatte vi intervall-økta. Etter 2 10-minutters økter med en liten pause mellom, så var det igjen på med arbeidstøyet før vi satte kursen nedover mot bilen igjen for å ta ei økt til med melding på gjenstandene, denne gang uten løsbitt. Det gikk egentlig veldig bra med fastbittet, med unntak av det lille kompresjonstrekket som han plukket opp og tok med seg etpar meter før han så meg, da slapp han det og tok fastbittet. Belønnet veldig masse verbalt idet han tok bittet og gav en godbit før påvisning, og selvfølgelig masse belønning etter påvisningen. Veldig fornøyd avsluttet vi dagens trening og reiste hjem for å hente båten og broderen for en test-tur etter motoroverhalinga.

Har jo hatt Odin med meg i båten før, og vet at det aldri har vært et problem, så denne gangen så stilte han seg i baugen med nesa i været og ble stående der stort sett hele turen. Vet ikke hvor mye han fikk med seg når vi fløy lavt over vannet, men halen gikk hele tiden, så det var tydelig at han trivdes. Vi hadde oss en liten times tur rundt på vannet før vi satte kursen hjemover igjen for middag og hvile. Det er tydelig at dagens trening, og også båtturen tok skikkelig på, for etter middagen så la Odin seg på gulvet kliss inntil sofaen der jeg lå, og sovnet som en stein (igjen en ekstremt høylytt stein, men allikevel...)

skikkelige sporutfordringer

Overraskende nok så var vi en god gjeng som møtte på onsdagstrening idag, og heldigvis så var det flere som skulle rundere. Jeg sier heldigvis her siden jeg vill ha to spor, hvor det ene skulle legges i runderingsløypa omtrent parallellt med midtlinja sånn at vi fikk et spor som ble nøysommelig krysset og overtråkket både av figuranter, hundeførere og hunder. Sporet ble ca 4-5 hundre meter langt, og ca 2-3 timer gammelt.

Det andre sporet var også en ganske stor utfordring, nemlig et nytt standplass-spor, denne gangen med flere kryssinger ute på parkeringsplassen, åpne biler med hunder inni, ferskt figurant-tiss tett innpå sporet og publikum i form av både hunder og nrh-ere som stod på parkeringsplassen.
På tross av alle utfordringer så gikk sporet utrolig bra. Hadde et runderingsslag og fant startgjenstanden og tok så sporoppsøk fra sekken før det bar videre. En gjenstand rett etter at vi kom ut på grusen som ble plukket fint, så ble det en riesenschnauser-forstyrrelse når Trond og Apollo krysset sporet vårt to meter foran oss for å gå og ta sitt spor, men det tok ikke lange tiden før vi var tilbake på sporet vårt og krysset parkeringsplassen uten problemer før det bar rett på slutten.
Spor nr 2 - runderingsløype-sporet måtte vente en liten time etter dette sporet, helt til alle de andre var ferdige i runderingsløypa, og her var det duket for et "vanlig" linje-sporoppsøk, siden vi ikke kunne legge ut startgjenstand der alle de andre skulle rundere. Oppsøket og påslaget gikk veldig bra, og sporet gikk over all forventning. 2 ganger hadde Odin noen grundige utsjekkinger av kryssninger, men ellers så var det omtrent som å gå spor i helt jomfruelig terreng. Det var allikevel helt klart at sporet krevde høy konsentrasjon - noe som gjorde utslag på farten i sporet. For en gangs skyld så måtte jeg ikke løpe spor, men kune ta det i et relativt rolig tempo og bare la Odin gjøre jobben på egenhånd (akkurat sånn som jeg ved flere anledninger har fått streng beskjed om at det skal gjøres). Nå skal det i ærlighetens navn sies at vi ikke fant slutten (Nina) på dette sporet, men det får allikevel betegnelsen vellykket. Odin gikk kjempekonsentrert, og kom seg helt til krysset i runderingsløypa, der slutten skulle være. Like ved veien gikk sporet ned i en bekk, der Odin hoppet over og tok opp igjen sporet på andre siden - problemet var bare at Nina hadde tatt en 90 graders vinkel midt i bekken og gått etpar meter opp bekken og så lagt seg som figurant der. Når Odin hoppet over bekken så tok han opp igjen sporet hennes fra der hun hadde markert slutten og gått tilbake til standplass langs veien, og der stoppet jeg ham selvfølgelig siden slutten skulle være før veien. Det var veldig tydelig at de siste metrene og de siste vinklene nede i bekken ble litt for vanskelige denne gangen, men jeg er overbevist om at dersom Odin ikke hadde slått inn på sporet som gikk tilbake fra standplassen så hadde han søkt seg tilbake over bekken selv, men så lenge han tok igjen sporet så ville han bare søke seg videre ned langs veien, så da belønnet jeg bare med litt kos og avbrøt sporet.
Dagens lærdom og øyeåpner må være at dette runderingsløype-sporet virkelig gav mersmak og det kommer til å bli flere slike spor på oss fremover. Må tydeligvis også trene på kryssing av bekker sånn at Odin faktisk går spor over bekken og ikke bare hopper over bekken og søker opp igjen sporet på andre siden. Som tidligere lært og erfart, så blir det jo bare flere momenter å trene på jo mer vi trener, så bekk-kryssinger er herved oppskrevet på lista. Det blir selvfølgelig et likt spor på neste fellestrening, men da med figurant i slutten FØR bekken, sånn at Odin får erfaringen med at det er en belønning i enden av slike så vanskelige spor.

Standplass-spor

Idag skulle vi egentlig ha en hviledag etter hovedkurs og lang kjøretur hjem, men etter å ha blitt vekket av en veldig rastløs Odin flere ganger iløpet av morgenen så innså jeg at det ikke ville bli mulighet til å få slappet av noe særlig. Stod opp og tok noen kjappe telefoner før jeg satte Odin i bilen og satte kursen for Sviland for å trene litt spor sammen med Nina.

Oppgaven var som følger: Rundering til gjenstand og spor fra den som gikk tvers over parkeringsplassen (der jeg, Odin og Bina hadde sørget for masse overtråkk både før og etter at Nina gikk ut sporet) og inn i runderingsløypa. Sporet var ikke lenger enn ca 200 meter, men det var bare sånn at Odin skulle få bruke hodet og nesen sin litt. Mens Nina la ut sporet for meg så la jeg ut et felt for henne, og så ble vi sittende og diskutere erfaringer fra hovedkurset helt til sporet var halvannen time gammelt. Når det nermet seg tid for å ta sporet så gikk Nina avgårde for å legge seg som figurant i enden av sporet, og jeg tok med Odin for å gå ned og fnne start-gjenstanden.

Runderingsslaget og meldingen gikk helt supert, og sporet startet veldig bra. Når vi kom oppover mot parkeringsplassen og krysset gjennom et område der det ligger masse søppel (en utrangert gassgrill, en dissekert sykkel og masse annet dritt) så ble det litt utsjekk av alt som lå der (det kunne jo hende at noe av det var gjenstander?) men så bar det ut på parkeringsplassen rett bak bilen. Var litt i tvil på om Odin ville gå spor så nær bilen, siden han ikke er en veldig stor fan av å kjøre bil, men det gikk helt supert. Fant gjenstanden som lå midt på plassen, rask belønning og så bar det inn i runderingsløypa og opp mot "figurant-steinen" der Nina lå og ventet. Etter ca 20 meter så måtte jeg legge Odin litt i dekk, for da var det bare pesing, og det var tydelig å se at han var varm. Han fikk et lite minutts pause i bakken før han tok avgårde igjen. De siste 10 metrene gikk vi tydeligvis sekundært, for vi kom ut en halvmeter på siden av der Nina lå, men det var jo et ferskt spor og i tillegg jevn trekk fra siden, så det tar jeg ikke så alvorlig.

Etter sporet så tok Nina feltet sitt (noe som forøvrig gikk helt glimrende) og så la jeg ut et spor for Helen som hun skulle ta senere på kvelden. Så bar det hjemover der paul ventet med resten av beredskaps-utstyret mitt, så i skrivende stund er alt pakket og klart for aksjon!

Hovedkurs og endelig på beredskapslista!

Med nervene nok en gang i helspenn bar det avgårde de fryktede 90 milene til hovedkurs i Levanger. Turen opp gikk mye lettere enn jeg hadde trodd, og da gjenstod det bare et moment som fikk nervene mine til å stritte i alle retninger - varmen! Her skulle vi igang med ei uke med intensiv testing av vanskelige momenter, og både Odin, meg og ikke minst samarbeidet oss imellom skulle granskes nøye, og det var meldt opp mot 30 grader hver dag, så godt som vindstille og kartbladet viste et treningsområde uten bademuligheter for Odin. Var ganske sikker på at disse forholdene ville ødelegge sjangsen vår på å bestå. Heldigvis så klarte Odin gjennom hele uka å bevise det motsatte, og viste at han faktisk bare jobbet bedre og bedre utover uka!

Skal ikke gå inn på alle momentene vi var gjennom, men det var selvfølgelig noe som henger bedre igjen i minnet enn andre ting - ferdigsøkt liten teig med 2 funn på 10 minutter er jo en av de tingene. Beskjeden om at oppvisningen vi hadde med rundering og sporoppsøk fra funnet gjenstand var fasiten på hvordan det skulle gjøres føyer seg også inn i rekken der, men det jeg vil huske best er komentarene fra dommerne når evalueringen skulle gis. Tidligere samme dag hadde jeg lagt ut et A-spor for ei av lagkameratene mine, og mens vi stod der og ventet på starten der så snakket jeg og Geir (Duesund) litt om hvordan uka hadde gått og hva jeg trodde. Da jeg sa at jeg ikke var sikker i det hele tatt om jeg hadde bestått eller ikke så fikk jeg raskt bare spørsmålet fra Geir om jeg totalt manglet selvinnsikt... Han kunne selvfølgelig ikke si noe offisielt, men det skulle et mirakel til for at jeg ikke skulle bestå. Kjente klumpen i halsen med en gang! Under lagmøtet på torsdagskvelden så fikk jeg også masse gode tilbakemeldinger fra både Geir og Martin - og det de var veldig enige om var at jeg virket like godt forberedt som de to på laget som var oppe til første re. - fikk beskjed om at det var en fryd å høre meg på sambandet for det gikk an å høre at jeg hadde full kontroll på enhver situasjon og at jeg var sindig og ikke lot meg vippe av pinnen, selv ikke når de prøvde. De var også veldig fornøyd med både Odin og samarbeidet vi har, så det var ingen tvil i deres hoder på at vi var godt egnet til å stå på lista, og dommen var altså bestått! Jeg klarte ikke å slutte å glise resten av kvelden!

Minst like gøy var det at både Ghita og Kai Erik også bestod ukas arbeid, selv om jeg aldri hadde noen tvil om at de to kom til å klare det! Tror nok at vi alle tre hadde noen ganske bratte læringskurver i løpet av uka, og jeg både håper og tror at de sitter igjen med like mange positive erfaringer som meg! Bare noe sånnt som å gå spor tvers gjennom en militærleir som yret av folk og hunder, tvers over ei gressmatte som ble klippet med traktorklipper mellom da sporet ble lagt ut og da vi skulle gå det var noe jeg ville ansett som umulig før denne uka, men det var virkelig en oppvekker da jeg så at det gikk uten nevneverdige problemer. Nok et prakteksempel på noe som ligger godt lagret bak i hukommelsen.

Selvfølgelig så var det også momenter som ikke gikk like bra som andre, men allikevel er de lagret under "positive minner", siden de var med på å øke både min kunnskap og min erfaring, og ikke minst så gav de meg verdifulle pekepinner på hva vi skal trene mer på fremover.

Etter det resultatet som kurset gav så kan jeg vel ikke annet enn å si at kurset var helt fantastisk på alle måter, både faglig og ikke minst sosialt - selv om vi ble kjørt ganske hardt ute i treningsfeltet og det ble lite søvn siden det ble lyst i teltet kl 5 på morgenen, så var stemningen i leiren på topp nesten hele tiden. Jeg tok ganske raskt avgjørelsen om at dette for mitt vedkommende skal bli en årlig tradisjon, og gleder meg allerede til neste år, forhåpentligvis flere erfaringer og aksjoner rikere.

(Både fotoapparat og videokamera var med på turen, og de ligger fremdeles urørte i hanskerommet, så selv hvor mye jeg skulle ønsket å hatt masse bilder fra kurset å vise til, så blir det heller dårlig med det desverre.)