skikkelige sporutfordringer

Overraskende nok så var vi en god gjeng som møtte på onsdagstrening idag, og heldigvis så var det flere som skulle rundere. Jeg sier heldigvis her siden jeg vill ha to spor, hvor det ene skulle legges i runderingsløypa omtrent parallellt med midtlinja sånn at vi fikk et spor som ble nøysommelig krysset og overtråkket både av figuranter, hundeførere og hunder. Sporet ble ca 4-5 hundre meter langt, og ca 2-3 timer gammelt.

Det andre sporet var også en ganske stor utfordring, nemlig et nytt standplass-spor, denne gangen med flere kryssinger ute på parkeringsplassen, åpne biler med hunder inni, ferskt figurant-tiss tett innpå sporet og publikum i form av både hunder og nrh-ere som stod på parkeringsplassen.
På tross av alle utfordringer så gikk sporet utrolig bra. Hadde et runderingsslag og fant startgjenstanden og tok så sporoppsøk fra sekken før det bar videre. En gjenstand rett etter at vi kom ut på grusen som ble plukket fint, så ble det en riesenschnauser-forstyrrelse når Trond og Apollo krysset sporet vårt to meter foran oss for å gå og ta sitt spor, men det tok ikke lange tiden før vi var tilbake på sporet vårt og krysset parkeringsplassen uten problemer før det bar rett på slutten.
Spor nr 2 - runderingsløype-sporet måtte vente en liten time etter dette sporet, helt til alle de andre var ferdige i runderingsløypa, og her var det duket for et "vanlig" linje-sporoppsøk, siden vi ikke kunne legge ut startgjenstand der alle de andre skulle rundere. Oppsøket og påslaget gikk veldig bra, og sporet gikk over all forventning. 2 ganger hadde Odin noen grundige utsjekkinger av kryssninger, men ellers så var det omtrent som å gå spor i helt jomfruelig terreng. Det var allikevel helt klart at sporet krevde høy konsentrasjon - noe som gjorde utslag på farten i sporet. For en gangs skyld så måtte jeg ikke løpe spor, men kune ta det i et relativt rolig tempo og bare la Odin gjøre jobben på egenhånd (akkurat sånn som jeg ved flere anledninger har fått streng beskjed om at det skal gjøres). Nå skal det i ærlighetens navn sies at vi ikke fant slutten (Nina) på dette sporet, men det får allikevel betegnelsen vellykket. Odin gikk kjempekonsentrert, og kom seg helt til krysset i runderingsløypa, der slutten skulle være. Like ved veien gikk sporet ned i en bekk, der Odin hoppet over og tok opp igjen sporet på andre siden - problemet var bare at Nina hadde tatt en 90 graders vinkel midt i bekken og gått etpar meter opp bekken og så lagt seg som figurant der. Når Odin hoppet over bekken så tok han opp igjen sporet hennes fra der hun hadde markert slutten og gått tilbake til standplass langs veien, og der stoppet jeg ham selvfølgelig siden slutten skulle være før veien. Det var veldig tydelig at de siste metrene og de siste vinklene nede i bekken ble litt for vanskelige denne gangen, men jeg er overbevist om at dersom Odin ikke hadde slått inn på sporet som gikk tilbake fra standplassen så hadde han søkt seg tilbake over bekken selv, men så lenge han tok igjen sporet så ville han bare søke seg videre ned langs veien, så da belønnet jeg bare med litt kos og avbrøt sporet.
Dagens lærdom og øyeåpner må være at dette runderingsløype-sporet virkelig gav mersmak og det kommer til å bli flere slike spor på oss fremover. Må tydeligvis også trene på kryssing av bekker sånn at Odin faktisk går spor over bekken og ikke bare hopper over bekken og søker opp igjen sporet på andre siden. Som tidligere lært og erfart, så blir det jo bare flere momenter å trene på jo mer vi trener, så bekk-kryssinger er herved oppskrevet på lista. Det blir selvfølgelig et likt spor på neste fellestrening, men da med figurant i slutten FØR bekken, sånn at Odin får erfaringen med at det er en belønning i enden av slike så vanskelige spor.