Familiespor på Sola

Idag fikk jeg beskjed av Ronny at han skulle ta med seg Daisy og de to ungene og gå seg vill i militærleiren ved solastranden, og at jeg måtte komme og finne dem. Ankom parkeringsplassen en god halvtime etter at jeg mottok meldingen, der jeg famt bilen til Ronny parkert i veikanten. Parkerte et godt stykke borte fra bilen og gjorde Odin klar for sporoppsøk.

Gikk langs veikanten frem mot bilen hvor planen var å ta et sporoppsøk rundt bilen, men idet vi var nær nok så dro Odin rett opp på siden av førerdøra, snuste litt og så bar det til skogs i vill fart - alle spor-indikasjoner var på plass, så selv om jeg tenkte med meg selv at "her kan ikke de små ungene ha gått" idet vi forserte dype kvisthauger og tett vegetasjon, så jeg bestemte meg raskt for å slutte å gjøre meg opp egne meninger og heller bare stole på Odin, siden et har gitt bra resultater så langt, noe det viste seg at var en god ide, siden resultatet nok en gang ble vellykket.

Sporet var riktignok ikke så gammelt, men med tanke på at det var 3 personer og en hund som ikke akkurat hadde gått på rekke gjennom skogen, så var jeg veldig fornøyd med hvor konsentrert og ikke minst raskt Odin jobbet. Selv om de siste femti/hundre metrene ble overvær, så gikk sporet fra bilen og helt til siste vinkelen der vi fikk vinden rett imot oss veldig nøyaktig, og rent praktisk sett så er det viktigste jo å gjøre et raskt funn, enten ved spor eller overvær, og når han plutselig får ferten av sporleggeren rett i nesa på overvær, så skal jeg glatt godta at han går av sporet og tar siste innspurt ved hjelp av vinden. Så lenge jeg vet at jeg ikke har noen problemer med å sette Odin rett over i felt-modus etterpå for å finne eventuelle gjenstander, eller rett over i mer overværssøk etter funn, så føler jeg meg veldig trygg på at han gjør jobben sin på en veldig bra måte uansett søksform, noe som gjør at jeg føler meg både trygg og klar for aksjoner. Nå mangler det bare at alarmtelefonen skal ringe!