Hugo-spor i Gravdal

Det ble en lang kjøretur for oss idag, med tur til Gravdal via Stavanger, så Odin (som hadde funnet seg et stykke aluminiumsfolie med grillet lammefett på tidligere på morgenen) var rimelig sprekkeferdig når vi ankom. Det var Hugo, Gro, meg, one og Aud og Kaare som skulle trene spor, og etter at områder var fordelt og sporlegger-opplegg var avklart, så satte jeg ut for å gå et langspor for Tone, mens Hugo gjorde det samme for meg.

Mens vi ventet på at sporene skulle bli gamle nok (ca 4 timer) så tok jeg og Gro oss hver vår økt med overvær der fig. lå på motsatt side av et vann. Riktignok elsker Odin å bade, men han har lært seg at "er man på jobb, så er man på jobb", og når det i tillegg går raskere å løpe rundt et lite vann enn å svømme over det, ja så ble det ikke bading på gutten denne gang. Tidligere var slike oppgaver veldig vanskelige, siden han måtte løpe ut av fertssonen for å komme seg rundt vannet, men nåer det bare morsomt å se hvordan han jobber. Jeg ble stående ca tvers over vannet for der Gro lå og sendte ham ut på et langt slag langs vannkanten, og det varte ikke lenge før han fikk overvær og satte avgårde.Det ble full fart rett på Gro, som lå gjemt under en jervenduk, og rett i belønning mens jeg kom løpende etter. Zach fikk seg også en tilsvarende økt, og så var det tilbake til bilene for litt kaffe før vi gikk sporene.

Jeg ville ha sporoppsøk fra gjenstand, og riktignok slo odin raskt på gjenstanden og lokaliserte den fint, men når vi startet på sporet så var det noe merkelig som skjedde - 2 ganger slo Odin rett over på det sporet som jeg hadde lagt ut for Tone (Tone startet litt før meg, så der fikk han jo et blodferskt spor etter Isi), og det endte med at jeg gikk tilbake til Hugo for å høre hvor han hadde gått i starten og om han kunne sette meg på rett spor etter der som sporet hans hadde krysset det jeg la ut for Tone. Det viste seg jo raskt ut fra forklaringen hans at vi ikke hadde krysset hverandre, men gått i samme spor noen meter før jeg hadde gått mot venstre og Hugo mot høyre. Dermed var det ikke sikkert at Odin var på feil spor i det hele tatt, det var bare jeg som antok det, siden jeg hadde lagt ut spor akkurat der han ville gå... Etter denne informasjonen gikk vi tilbake og jeg bestemte meg bare for å følge på når Odin viste spor-indikasjoner, og stoppe opp, holde kjeft og la ham jobbe dersom han mistet sporet. (noe som forøvrig viste seg, kanskje naturlig nok, å være oppskriften på suksess) Odin jobbet seg relativt sent (iallefall til ham å være når vi går spor) fremover, og etpar ganger fikk vi sirkling for å ta opp igjen sporet. En veldig klar indikasjon på at han var på spor selv om han tiul tider så ganske nølende ut, var imidlertid det at han ikke stoppet for å drikke vann, noe han gjør så ofte som mulig når han ikke er på spor. Når vi kom ut på en traktorvei så ble det litt rot, men Odin valgte en retning og jobbet seg sirklende fremover. Et liten stund trodde jeg at han var ute av spormodus og bare gikk og luktet på sauedritt, siden han sirklet så masse og hadde flere stopper for å snuse spesielt godt på noen små områder. Plutselig tverrvendte han og da bar det ut i et plantefelt med masse små grantrær. Nå var alle spor-indikatorer igjen på plass, så da var det bare å henge på. Krysset plantefeltet, over en haug med små bekker, og rett på slutten, som lå godt gjemt like ved et traktorvei-kryss.

Sporloggen hadde jeg selvfølgelig glemt å sette på, men triptelleren var nullstilt før start og viste 2,2 km når vi fant slutten (og 4,6 km når vi endelig var tilbake ved bilene - takk for den Hugo! ;) ) Selv om vi har gått mye eldre spor med mye mer menneske-kryssinger (ikke bare sau, hjort og rådyr-kryssinger som det sikkert florerte av her) så må jeg nok si at dette sporet var det jeg var mest fornøyd med på lenge, om ikke for Odins del, så iallefall for min, siden jeg faktisk klarte å gjennomføre det jeg alltid setter meg som mål, menlig å la være å ta styringen og heller bare la Odin jobbe og løse oppgaven selv. Det at jeg fikk til det nå viser jo bare at det kan være håp for meg også, så får jeg bare håpe at jeg klarer å fortsette den trenden og at dette ikke var en engangshendelse!