gamle spor og valpelek

Hadde så masse som måtte gjøres i heimen denne lørdsgen, så det ble ikke fellestrening på oss, istedet ble det ei praktisk søks-økt etter Nina og Ritva på fredagskvelden etterfulgt av sporlegging til lørdagen. Fredags-økten ble et overværssøk der vi søkte oss oppover mot rossåsen på Figgjo. Etter en liten stund fikk Odin en kraftig markering og forsvant. Vel vitende om at vi var i et mye brukt turområde og at ikke alle turgåere nødvendigvis setter pris på en løs, svær rottweiler så fulgte jeg opp i den retningen Odin hadde løpt. Etter en liten stund kom han imidlertid tilbake med melding, og påviste fint en jakke som lå langs turstien. Etter en kort belønning gav jeg spor-kommandoen og lot ham gå fri-spor over snaufjellet. Etter en liten stund hørte jeg bjeffing et stykke foran meg, og så en velkjent propell-hale bak en stein. Gikk nermere, og riktignok - nedenfor en skrent satt Nina og Ritva, og bjeffingen jeg hadde hørt kom fra Bizzo, som gav beskjed om at han hadde sett Odin.

Etter denne økten reiste vi avgårde for å legge ut spor til lørdagen. Jeg fikk et spor på ca 250 meter med 4 gjenstander pluss slutt. Når lørdagen kom tok jeg et kort sporoppsøk slik at jeg fikk se om Odin slo på sporet og valgte rett vei, noe han gjorde uten problem. Han plukket 2 av 4 gjenstander, og gikk rett på slutten. Hva som gjorde at han ikke plukket de to andre vet jeg ikke, men skal ikke lage noe problem utav det, siden han tross alt gikk veldig konsentrert og fint hele sporet.

Etter dette sporet så bar det ut til kari Anne på Randaberg for å gå et spor der. Dagen i forveien hadde jeg gitt henne helt frie tøyler når det gjaldt sporleggingen, noe som resulterte i et 12 timer gammelt, 700 meter langt spor over marker fulle av møkk, over og oppå steingjerder, langs innhegninger med både kalkuner og sauer, over grusveier og ellers gjennom gjengrodd skogsterreng. Med andre ord en skikkelig utfordring! Etter starten (sporoppsøk fra gjenstand) så bar det over jordet og inn langs steingjerdet. Når vi kom til der kari Anne hadde klatret oppå muren så fikk jeg en liten indikasjon opp på steinene, men Odin fortsatte allikevel på spor rett frem langs gjerdet. I ettertid viste det seg at Kari Anne hadde gått opp på muren der Odin gav indikasjon på det, gått litt frem og tilbake oppå muren for så å gå ned igjen samme sted og fortsette langs muren. Etter en iten stund kom vi inn langs et stort bur med kalkuner. Odin enset dem bare såvidt før han gikk på videre. Her hadde vi imidlertid et sportap, som gjorde at vi gikk over en sløyfe i sporet der Kari Anne hadde gått over steinmuren og gjennom et gårdstun. Odin tok opp igjen sporet etter henne der hun hadde kommet ut fra gårdstunet, så vi misset alle de utfordringene som hun var der (hønsegård, underlagsskifter og helt sikkert også annet gøy.). Etter dette gikk imidlertid sporet veldig bra. Langs saue-innhegningen uten engang å ense sauene som nyskjerrig fulgte med oss (på trygg avstand), over grusveien og kun et lite stopp i sporet for å fortære et halvt pølsebrød som noen hadde lagt igjen.

Vinden hadde snudd litt siden sporet ble lagt ut, så de siste 20-30 metrene ble overvær, men jeg er allikevel veldig fornøyd med hvordan Odin klarte å løse oppgaven. Dette var også første dagen der jeg kjente at det var skikkelig varmt i solsteiken, så når vi nærmet oss slutten så måtte jeg legge Odin i dekk i skyggen for å få kjølt ham ned litt før vi gikk videre. Heldigvis taklet han det fint, og det var også tydelig å se hvordan det hjalp på konsentrasjonen.  Det med nedkjøling og vanning er jo noe vi ikke akkurat har behøvd å tenke på det siste halve året, men nå er det altså på tide å tenke på det også når vi trener. Målet mitt nå (ikke bare for denne sesongen, men som et kontinuerlig mål) er jo å bli enda flinkere til å passe på å sette inn alle nødvendige hjelpe-tiltak (vanning, kjøling, korrekt forhold mellom trening/hvile og korte/lange økter osv) slik at Odin skal få så god sjangs som mulig til ikke bare å lykkes, men å lykkes ved å få muligheten til å finne utav ting (f.eks. sportap) på egenhånd.

Etter sporet så ble det tid for litt sosialisering for Kari Anne's lille drømmevalp, Emil. Skal ikke skrive så mye om det og heller la bildene fra Kari Anne sitt blogginnlegg få tale for seg. Kan imidlertid si at jeg var veldig fornøyd med hvordan Odin taklet møtet med Emil. Veldig rolig og forsiktig når han så at Emil trengte litt tid til å bli "husvarm", og etterpå inviterte han til lek (noe som tydelig var litt uvant for Emil å se voksne hunder gjøre, for det var litt skummelt i starten før han fikk varmet opp) og lot Emil herje på så mye han ville. Flinke gutten til far! Det ble litt stress oppi hodet hans etter at de hadde fått leke en stund, så det ble noen ri-forsøk, men ikke noe værre enn at en time-out i dekk gjorde susen. Alt i alt en kjempefin dag med 2 vanskelige og vellykkede spor (selv om vi ikke gikk helt 100% nøyaktig på det siste, så plukket vi da noen gjenstander og fant figuranten i slutten) og en gøy play-date med et herlig lite nurk, og det sammen med den praktiske økten på fredagskvelden utgjorde en riktig så fin helg treningsmessig.