Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

torsdag 15. oktober 2009

Spor gjennom gruppe på Sviland

Vi var fire som møtte opp på onsdagstreningen idag, Jeg og Ghita skulle gå spor mens Tone og Bjørn skulle rundere. Planen min var å trene på korte og ferske spor med relativt ekstreme forstyrrelser, så da ble det spor gjennom gruppe denne gangen. Mens jeg la ut et spor til Ghita så la hun ut et til meg, det ble vel ca 300 meter langt, og like før slutten hang hun opp ei sløyfe for å vise Tone og Bjørn hvor de skulle sitte for å være helt oppi sporgata. Mens vi ventet på at sporene skulle bli noen timer gamle så ble Ghita og jeg med som figuranter for de andre.

Siden forrige spor som jeg og Odin gikk var så gammelt og vanskelig, så var nok dette sporet å anse for noe ala ei overværsøkt i sporline for Odins vedkommende. Han løp avgårde i vill fart, med de problemer som det selvfølgelig medfører - han gikk over vinkler og var flere meter forbi før han oppdaget at han ikke lenger var på sporet. Da ble det frenetisk leting for å finne tilbake til sporet, og med en gang han fant det igjen så var det tilbake til å løpe spor som om han hadde fanden i hælene. Etter en stund med denne varringen så la jeg ham i dekk og tok en time-out, og når vi startet opp igjen etterpå så var konsentrasjonen mye bedre og han gikk fint spor helt til han fant Tone og Bjørn. De var instruerte om å være helt passive, noe som viste seg å være veldig vanskelig med 45 kg hund som desperat "krevde" oppmerksomhet. I første omgang ble jeg stående passiv for å se om jeg kunne vente ham ut slik at han selv fikk velge å gå tilbake til sporet, men etter at Odin hadde knyttet både seg selv, Tone og Bjørn omhyggelig inn i sporlina, så måtte jeg gå inn og hjelpe dem løs. Når det var gjort stilte jeg meg opp med ryggen til de to forstyrrelsene våre, og da tok Odin opp sporet igjen og gikk rett på slutten. Han var tydeligvis kjempefornøyd med egeninnsatsen, for jeg har skjelden sett ham så gira på belønning før, og siden han på tross av en noe krøkkete start faktisk fortsatte fint på sporet etter forstyrrelsen og ikke ble satt helt ut av spormodus, så kan ikke jeg heller si meg som noe annet enn fornøyd med sporet. Tidligere spor gjennom grupper har jo tross alt vært mer et spor hvor det befinner seg noen folk 3-4 meter fra sporet, og her satt de midt i sporgata, så det var ikke rart at det ble litt vanskelig denne gangen.

1 kommentar:

  1. Og vi satt og spiste kjeks og tørre knekkebrød.... Odin ville gjerne ha :-)

    SvarSlett