Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

lørdag 30. januar 2010

Overvær og pølsegrilling

Vi var mange som møttes på Sviland idag, og jeg som trodde jeg var seint ute fikk meg litt av en overraskelse når jeg nærmet meg avkjørselen inn på grusveien. Der stod det nemlig tettpakka med biler, og flere av dem som hadde vært tidlig ute stod og hakket og grov for å jevnet ned is-svullene og de dype hjulsporene som hadde frosset til, slik at de med vanlige biler skulle kunne komme seg opp på parkeringsplassen. Jeg henta fram spaden fra nød-settet og startet å hakke løs på de verste isklumpene, men etter en stund så ble vi enige om at de med høye firhjulstrekkere skulle kjøre først og sikte seg inn på de verste hjulsporene slik at vi flatet ut veien for de andre, og så sagt så gjort. Henning, Krissi, Aud og Kaare og meg kjørte opp, og jeg gikk nedover for å se om jeg kunne fjernet litt hjulspor helt oppe ved parkeringsplassen, da jeg fikk høre at de andre bare lot bilene sine stå nede ved veien. Ola hadde også kommet seg opp på plassen til oss andre, og mens jeg stod nede i veien og grov, så var jo selvfølgelig Odin med for å luftet seg litt før treninga. Når vi kom opp på plassen igjen så var også Leo ute, og han og Odin ble stående og måle hverandre en stund, stivbeinte og bustete begge to. Det var tydelig at Odin absolutt ikke likte at en ungfole som Leo kom og la hodet over ryggen hans, men så lenge ingen blandet seg inn og jeg bare gikk videre og kalte ham inn, så ble det ikke noe mer styr utav det. Jeg vet jo at Odin ikke er av typen som starter bråk, men er det noen som ypper så er han ikke redd for å svare. Allikevel - selv om ansiktene på etpar av dem som stod og drakk kaffe på parkeringsplassen så litt vel skeptiske ut til hvordan dette skulle gå, så var jeg veldig trygg på at det ville gå helt fint om de bare fikk være i fred, noe det også gjorde. Flinke gutten til far!

Etter inndeling og områdefordeling og en hilserunde med Goya, så ble Henning sendt ut for å være figurant for Odin, Snuppa og Bina. Odin og jeg var først ute og vi startet å tråkke oss oppover uti runderingsløypa for å komme inn i fertssonen til Henning, som lå oppe i høgskogen. Problemet, som jeg BURDE ha visst til nå, etter så mange år med trening på Sviland, var og er at vindenALDRI er stabil der, noe som gjorde at vi måtte et godt stykke opp i høgskogen (og dermed også inn i områdene som Aud og Kaare gikk og søkte i) for å kunne overvær av Henning. På vei opp dit så slo Odin 2 ganger når det kom noen små vindpust i "riktig" retning, men når vinden snudde igjen så var det nix mer fert å følge opp. Den ene gangen forserte han et tett kratt og klarte å miste redningshund-trekanten sin. (Om noen skulle finne den så er jeg takknemmelig for å den returnert) Når vi kom oss på oversiden av der Hennig lå, så sendte jeg Odin ut på 2 slag for å dekke hele siden av skogen, og på det andre så slo han på Henning. Fin melding og en utrolig tung påvisning (hardt å løpe med truger) så plasserte Henning seg litt mer strategisk til i forhold til vind og vær, og jeg gikk nedover til bilene igjen og sendte Krissi og Snuppa avgårde. Stallet opp Odin i bilen før jeg gikk ut og la meg som figurant for Kaare og Speedy.

Når alle var ferdige med første økt, så tok Kaare på seg rollen som lagets egen Lars Monsen (jeg ble observatør og øksemedhjelper) og tennte bål slik at vi kunne grille pølser i lunsjen. Runderingslaget kom opp og ble med oss på grillingen, og Krissi og jeg fikk hver vår A-fest-gave av Ghita - En vindstopper fleecevest med nydelige broderte bilder av hhv Odin og Snuppa, ikledd redningshund-trekant og bringkobbel. Fikk litt klump i halsen når jeg så den, og tro meg Ghita, den kommer jeg til å være både ekstremt stolt av og ekstremt forsiktig med. Tusen, tusen takk!!!

Etter en kjempekoselig lunsj så tok vi ei lita overværsøkt med Goya (som gikk kjempebra) før Odin fikk seg ei kjapp økt med 3 overværsfunn. Vi har trent mye teig og lange overvær i det siste, der Odin har måttet jobbe både hardt og lenge for å et funn, så nå var det nødvendig å fyllefunn-kvoten hans litt - og et var tydelig at han syntes et var kjempegøy, for fart og intensitet var det ingenting å si på!

Alt i alt så var det en kjemekjekk treningsdag, både sosialt og treningsmessig sett. Utrolig glad for å kunne være en del av det gode miljøet vi har i vårt dio, et miljø jeg er sikker på at mange misunner oss for. Det at Odin i tillegg fungerte kjempebra på begge øktene idag gjorde jo heller ikke noe for humørets skyld, men helt ærlig så kan jeg garantere at selv om Odin jevnt over jobber bra, så ville vi aldri ha godkjent (ikke engang fremdeles vært aktive medlemmer) hadde det ikke vær for gode treningsvenner - for det er jo ikke å stikke under en stol at vi har hatt nok motgang på veien mot godkjenninga. Håper inderlig at alle dio6-ere tar det med seg videre, for jeg anser dere som årsaken til min og Odins "suksess" Tusen takk alle sammen!!!




2 kommentarer:

  1. Høres ut som en fin trening for dere også - tross snø ;-))

    Glad du likte gaven ;-))
    Du må nok ta en del av "skylden" for å ha godkjent du også - Man skal ha en viss posjon "gå-på-mot" for å komme i mål - særlig i motbakker!!!
    Jeg er uansett kjempeglad for at du er i mål - for det synes jeg du har fortjent :-))

    SvarSlett
  2. Enig John! Finnes ikke bedre gjeng å trene sammen med. De stiller opp i tykt og tynt og er pådrivere for hverandre når det butter imot.
    Veldig glad for at du og Odin valgte å trene videre og dermed ble godkjent! :)

    SvarSlett