Teigsøk på Vannverket

Ny tur til Bergen og nye muligheter for å få trent litt med (ikke lenger fullt så) ukjente figuranter og (ikke lenger fullt så nye) treningsområder. Siden all snøen har gjort at jeg har ligget litt på latsiden med NRH-trening og heller fokusert på skitrekk (eller snørekjøring som er det mer vanlige navnet - skitrekk høres litt mer ation ut bare), vanlige turer og masse lek, så har Odin på de siste treningene vært helt übertennt på å få lov til å "finne mannen", og det var han vel forsåvidt også idag, det gikk bare ikke så raskt siden han måtte pløye seg/svømme gjennom snømassene for å komme seg framover. Jeg møtte opp på trening og sa til Alexandra at jeg ville ha teigsøk, hvorpå første kommentar var "du skal IKKE ha teig, både du og figurantene kommer til å gå dere i hel i snøen!" Mens jeg gikk og la ut 2 felt så ble planene imidlertid endret, og jeg må si at jeg ble litt ille til mote når jeg kom tilbake til bilene og så at Christian og Marita var borte, og Alexandra lo og godtet seg skikkelig mens hun snakket med Christian på radioen. Nå er det jo ikke første gangen Odin og jeg har fått skikkelige utfordringer av Kalandsgjengen, så jeg tenkte at her er det bare å gå på og se hva som skjer.

Vindforholdene må vel sies å være de samme som jeg er vant med fra hjemlige trakter, dvs den kom i hytt og gevær fra alle retninger, og den eneste forskjellen var at det ikke var særlig mye av den i forhold til de snøstormene jeg reiste fra i Stavanger. Vi gikk opp gjennom en nedsnødd grusvei fra parkeringsplassen og opp til skytebanen, hvor Odin fikk fert av noe og begynte å søke aktivt rundt noen bygninger. Etter en stund lokaliserte han en figurant (Christian) sittende oppå og bak en stabel med materialer inne i ei brakke, og da kunne jeg glemme bringkobbelet - her var det ruintrening, og halsen var utrolig nok både jevn og fin helt til jeg kom inn for å belønne. Da gikk det litt over i "kom å hjelp meg å komme meg opp til figuranten, far"-type piping, men når jeg holdt igjen belønningen så kom det et par bjeff til, og da var det full belønning.

Etter funnet gikk vi ned mot selve skytebanen, hvor Odin plutselig slo skikkelig på ett eller annet som tydeligvis lå bak masse grushauger. Vi stoppet opp og jeg gav en ny "pass på"-kommando. Etter etpar forsøk på å klatre opp på haugene med snø og grus, så stoppet Odin plutselig helt opp og ble stående å lytte intenst utover i terrenget, og etter en liten stund la han på sprang videre innover mot skytebane-standplassen. Han jobbet veldig fint, og etter en liten stund så kom han inn med melding. Påvisning i vill fart og belønning før vi fikk vite at det også var en forsvunnet gjenstand et sted ute i løypa, og det var sikkert den Odin hadde slått på nede ved grushaugene. Idet jeg ropte på Odin for å sette ham tilbake i søk, så hadde han allerede gått lei av å stå i ro og var på vei ut til gjenstanden. Her ble det en litt mer nølende melding, for han var ikke helt sikker på om han ville gå hele den lange, tunge veien tilbake med meldingen så lenge jeg så at han hadde tatt bittet. Etter en liten stirrekonkurranse så kom han imidlertid inn med melding, og fikk påvist og ble belønnet med en skikkelig biteskinn-brytekamp. Selv om meldingen ikke var like rask og overbevisende som meldingen på Marita, så var jeg bare utrolig glad for at han ikke valgte å apportere gjenstanden sånn som han hadde en lei tendens til å gjøre tidligere. Tydelig at all terpingen på melding på små gjenstander har hjulpet.

Etter økta ble jeg med Alexandra som observatør når hun gikk gjennom samme opplegget som Odin og jeg hadde hatt, og så var det dags for snø-feltene jeg hadde lagt ut, som begge gikk utrolig bra, spesielt med tanke på at det å lokalisere gjenstander som slippes ned i noen cm med nysnø ikke er så lett at det gjør noe. Veldig fornøyd med dagens trening, og det var det flere også som hadde all grunn til å være. Nå er det bare å håpe at snøen blåser og smelter bort hjemme mens jeg er her oppe, sånn at vi kan komme i gang med treningen skikkelig!