Stedet var Vigreskogen, og med store forhåpninger om lite snø (for det kan vel ikke være noe særlig mye snø inni tett skog så nær kysten - trodde jeg iallefall) plasserte jeg Odin, som var overtent etter en uke uten hverken trening eller far, i bilen og satte avgårde. Skuffelsen var stor for min del når jeg så at snøen lavet ned i Vigreskogen også, men heldigvis så det ikke ut til å legge noen demper på Odins humør, noe jeg i ettertid har tenkt meg til at må skyldes det faktum at han får sitte tørt og varmt i bilen når han ikke er ute og har det gøy, mens vi to-beinte må slite med snøværet hele dagen - urettferdig kanskje, men det verste er jo at etter at vi hadde fått klaget fra oss litt om vær og temperaturer, så var det egentlig helt ok å være ute.
Siden det var så lenge siden forrige trening, så valgte jeg å være med meldingstrenings-laget i lille-løypa der det er veldig oversiktelig og lett å se hva Odin kunne finne på av krumspring, og jeg kjørte 2 korte økter med rundering. Første økt ble en ukjent oppgave på 250/300 meter med 2 funn, og den gikk egentlig over all forventning med tanke på at Odin har hatt en tendens til å gå 100% på selvstyring når det er lenge siden han har fått trent sist. Denne gangen var han lett å styre og søksiveren og farten var det ikke noe å si på heller. Andreøkta skulle være etpar blindslag før første funn, og så noen blindslag til før funn og forhåpentligvis melding på en sekk med påfølgende spor til figuranten. Det var iallefall sånn jeg hadde tenkt meg at det skulle bli, men som alltid, og som jeg dermed virkelig burde ha lært meg til nå, så går ikke ting helt som planlagt når jeg forsøker å detaljstyre Odin... Han tok et langt slag og fant Morten på første slaget, så fikk vi 2 blindslag før han var borte leeeeenge og kom inn med melding. Helt sikker på at "der var det ingen - han må ha meldt på et sete/spor fra ei tidligere økt, så tok jeg ut bittet og sendte ham på nytt slag. Fikk ikke noen melding på sekken denne gangen heller, siden han fant sporet før sekken og meldte på det, men etter litt "overbevising" så meldte han på sekken til slutt. Når vi skulle gå sporet så var jeg litt forundret over hvor ukonsentrert og labert han gikk et så ferskt spor, men når vi kom frem til Gro så fikk jeg forklaringen - Odin hadde vært ute hos henne og meldt tidligere, så han hadde allerede gått det sporet... Ikke rart at han var litt nølende da, etter at jeg, uvitende vel å merke, hadde forsøkt å nekte ham å gå sporet ved å rope ham av 2 ganger når vi lette etter sekken...
Uansett så var det en veldig gøy treningsdag, både for Odin og meg, og selv om det ikke gikk slik som jeg hadde planlagt, så var det ei oppløftende trening når jeg så hvor motivert og intensivt Odin jobbet og ikke minst når jeg så hvor lett det gikk å styre ham selv med den overtente intensiteten han hadde, som av og til kan ødelegge samarbeidet mellom meg og Odin litt... (Ikke lett å samarbeide når man er 100% avhengig av sansene til samarbeidspartneren, og den samme partneren er 100% klar over at han vet og kan best, og dermed også velger å gjøre ting på egenhånd....)
Valper
for 11 måneder siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar