Selvstendighetstest...

Denne onsdagen var for min og Odin's del satt av til å teste ut lange overvær på markene på Dale, siden han i det siste har drevet med noe som kan minne litt om pendling når han får ferten av noen på lang avstand. Jeg ønsker jo at han skal tilbake på det nivået han var på tidligere med tanke på selvstendighet sånn at han selv følger opp ferten uten å hele tiden returnere for å passe på at jeg følger opp. Fikk derfor plassert ut Bjørn Erik og Aud utpå marka slik at vi (les: Odin) kunne få ferten av dem fra veien. Idet vi kom opp forbi bygningene og nærmet oss marka, så gikk Odin inn i kompasspil-modus, og da var det bare å slippe ham. Det ble et flott overvær på etpar hundre meter, men når han returnerte så jeg at han ikke hadde tatt bittet. Det betydde ikke at han ikke hadde plukket med seg noenting, neida - i munnen, som et alternativt bitt, var den rosa grisen hans som han hadde klart å snappe fra Bjørn Erik når han var inne for å melde. Han kom fint inn og satte seg på plass, uten å slippe grisen, og tok den med seg tilbake på påvisning der det ble lek og gøy og godbit. Han har jo tidligere tatt feil i farten, og meldt med pinne og kongle etpar ganger, men dette kan vel ikke kategoriseres som annet enn ei skikkelig grisemelding, samme hvor teknisk bra den var.

Etter første funn sendte jeg Odin på et runderingsslag tvers over jordet, i håp om at han skulle få ferten av Aud på veien ut. Problemet her var jo at han ikke stoppet når han hadde krysset jordet, men fortsatte videre oppover mot runderingsløypa, der Aud hadde gått ut. Engstelig for at han skulle finne sporet hennes så kallte jeg ham inn igjen og sendte ham avgårde med en "pass på"-kommando. Fart og søksintensitet var det ikke noe å si på denne gangen heller, og det viste seg at Aud hadde gått omtrent dobbelt så langt som jeg hadde trodd, så på dette slaget fikk Odin jobbet utrolig selvstendig og lenge med å lokalisere henne. Slaget, fra han første gang slo på ferten og til han klarte å lokalisere Aud, ble vel på 450-500 meter, og han jobbet skikkelig intenst og selvstendig og enset ikke når jeg bevegde meg rundt i teigen, noe han i det siste har vært veldig observant på. Når han omsider klarte å lokalisere Aud, så var han havnet på feil side av kanalen som deler jordet på langs, og han jobbet ekstremt med å finne en plass å komme seg over. På et tidspunkt ble frustrasjonen så stor at han gikk over i hals, men når det ikke gav noen resultater, så måtte han bite i det sure eplet og ta en omvei ca 50 meter tilbake for å krysse broen over kanalen for å kunne komme seg helt inntil Aud. Når det var gjort så meldte han flott, og når han i tillegg fikk "stjele" et av Odin (Aud sin) sine pipedyr etter litt drakamp med biteskinnet, så var det helt tydelig at alt var helt perfekt for Odins vedkommende. Kjempegøy og kjempebra økt - ei sånn som virkelig gir mersmak og motivasjon for en sliten hundefører (og tydeligvis også for en ikke fullt så sliten hund)!