Nok et overvær på Dale

Har hatt besøk av Kjetil og Kristin i helgen, som var snøflyktninger for anledningen. Siden Odin har en tendens til å være litt "konge på haugen" i eget hus, så betød det i praksis at huset ble delt i 2 soner, en Joppe-sone og en Odin-og-pus-sone. Inndelingen medførte jo litt ekstra stress for begge hundene, men de taklet det egentlig veldig fint. På lørdagen var det praktisk trening og overvær på Dale for Odin og meg, og planen var å kjøre samme opplegget som forrige onsdags-økt. Desverre var ikke vinden (eller den lille trekken som såvidt klarte å bevege "vindmåleren", men som her blir kalt vind) sånn som jeg hadde håpet, noe som medførte litt lenger gåtur enn jeg hadde planlagt. Det var jo ikke noe stort problem å gå litt ekstra da, men vindretningen gjorde at det ble vanskeligere å få lengde på overværsslagene uten å måtte gå inn i sporterrenget til de andre. Vi fikk allikevelei veldig bra økt med to fine funn der Odin fikk jobbet veldig selvstendig, samtidig som han var veldig lett å styre ut på lange slag bare med et minimum av plystring og håndsignaler. Veldig gøy å se at samarbeidet mellom oss nå fungerer nesten helt perfekt, det vil si at jeg delegerer og peker/forklarer og Odin gjør alt det tunge fotarbeidet. Når Odin i tillegg så tydelig viser at han trives med arbeidsfordelingen vår, så kan det jo nesten ikke bli bedre. Det er tydelig for meg at vi nå har funnet et aktivitets- og treningsnivå hvor Odin akkurat får nok aktivisering til at han er fornøyd, men ikke så mye at han går lei og mister motivasjonen. Kommer nok til å holde på denne oppskriften selv når det nærmer seg re-godkjenning til neste år, for det er tydelig at (iallefall for Odin's del) så gir ikke større mengder trening nødvendigvis bedre resultat.