Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

mandag 1. februar 2010

nysnø, overflatesøk og figurant i en grunn grav

Overskriften sier vel det meste om dagens Bergens-økt...

Vi var 3 stykker som trosset snøværet og møtte opp på vannverket idag. Thomas og jeg var litt tidlig ute, så Odin og Kira fikk seg et kvarter med intens leking og lov til å "bare være hund" før Jan Inge kom. Siden snøen lå over en meter dyp ute i terrenget, så fant vi ut at vi ville trene momenter, og hva var vel mer nærliggende enn å trene på figuranter dekket av snø. Med det snøværet vi har nå så kunne det raskt ha blitt veldig reelt å finne en savnet person helt nedsnødd.

Jeg har jo trent en del gravmarkering tidligere, både sammen med lavinegjengen her hjemme og i Røldal, så jeg vet jo at Odin vet hva han skal gjøre når han er ute i et lavinefelt, men nå var det jo overflatesøk vi skulle trene på, og jeg var veldig spent på om Odin ville melde etter å ha gravd frem figurantene. Vi pakket figuranten vår inn i en jervenduk og dekket både duk og figurant med et lite snølag, før jeg tok Odin ut og gikk en runde med ham i frittsøk. Når vi kom inn i fertssonen så var det ingen nøling - han løp rett på figuranten og gravde han fram. Siden figuranten vi hadde gravd ned ikke var helt trygg på å bli hoppet og gravd på av en liten rottis, så måtte jeg ile til og belønne gravingen (figuranten var en gutt som Jan Inge hadde med, og han ropte at han ble tråkket på og at et gjorde litt vondt), så denne gangen fikk jeg ikke ventet ham ut for å se om han ville melde. Belønnet masse før Odin ble satt i bilen og det var min tur til å graves ned.

Andre økta gikk ganske likt, god intensitet i søket og flott gravmarkering, men selv om jeg ventet litt så fikk vi ikke melding uten å gi hjelp. Odin var så overlykkelig over å ha funnet noen nede i snøen at han vippet figuranten rundt på ryggen for å kunne gi et skikkelig "jeg-fant-deg"-kyss, og siden jeg ikke ønsker at han skal være så intens med figurantene han finnner i snøen, så gikk jeg inn, presenterte fastbittet og belønnte masse når han tok det. Ideelt sett så burde jeg nok armert figurantene med løsbitt og gitt odin etpar slike erfaringer, så om jeg klarer å noen med meg på tilsvarende treninger på hjemmebane, så blir nok det oppskriften da.

Alt i alt så var jo ikke resultatet helt optimalt, siden jeg ikke fikk de meldingene jeg hadde håpet på, men det betyr bare at vi må generalisere meldingen enda mer. Om spådommene om flere slike vintre som denne i årene som kommer stemmer, så må nok overflatesøk i snø virkelig prioriteres! Det som jeg imidlertid var kjempefornøyd med var at Odin og Kira fikk leke skikkelig sammen og fikk lov til å bare kose seg uten stresset med trening. Og som miljøtrening så var det jo helt tydelig veldig gøy, både for hunder og førere.

Edit: Etter en times avslapping etter en ekstremsportlignende kjøretur hjem fra trening, så ringer telefonen, og Thomas kan opplyse om at det er ikke mindre enn 2(!) aksjoner på gang, og at det bare er å stille opp om jeg kan. Typisk nok så har jeg hatt 2 turer oppover uten beredskapsutstyret (denne gang fordi jeg ikke skulle være så lenge), og begge de gangene har det blitt utkallinger... Kan det være at det blir aksjoner FORDI jeg ikke har utstyret med meg?!? Iallefall, det legger en solid demper på humør og mulighetene til å få skikkelig ro når jeg vet at det blir utkalling med lånt utstyr og rødekors-mannskap med sekk diltende i hælene mine dersom det blir akutt nok... Sparker meg selv seiøst på leggen nå og kommer for fremtiden ALDRI til å la sekken og radioen stå igjen hjemme. Ikke engang om jeg skal på dagstur oppover!

1 kommentar:

  1. Lurt å ha det i bilen ja. Jeg har både sekk, gps, kart og radio i bilen, uansett, alltid. (ikke når det lades da...)
    Fikk en gang utkalling da jeg var på tur på Dale og da var det fint å bare sette seg i bilen og kjøre til aksjonen, istedenfor å måtte kjøre hjem først.
    Mat og drikke har dem på bensinstasjoner ;-))

    SvarSlett