Lang gåtur og masse dyp snø

Idag var det duket for praktisk oppgave, og jeg ville nok en gang sjekke ut hvordan Odin jobbet når han var sliten. Har jo testet det ut tidligere, men ikke i snø, og så gøy han synes det er å leke i og med (og ikke minst spise) snø, så tenkte jeg at det idag var duket for en sjekk. Paul laget et opplegg for meg og kjørte meg fra Dale og til Gramstad, med beskjed om at vi skulle søke oss tilbake til parkeringsplassen på Dale.

Vi startet med å søke oss på kryss og tvers over hele sørvestsiden av dalsnuten mot resasteinen, og to ganger fikk jeg noen skikkelige markeringer der Odin ble stående og være lenge, og begge gangene når jeg gikk bort til ham for å se, så varte det ikke lenge før det kom turgåere inn i synsfeltet på turstien til Dale. De var langt borte, med et vann mellom oss, men synes allikevel det er litt merkelig at Odin ikke tar avgårde på de avstandene slik som han gjorde før - tydelig at vi må trene mer på laaaaange overvær igjen.

Når vi kom oss videre forbi stikrysset dalsnuten/dale, så dro Odin avgårde på første funn av en turgåer. Her var ikke meldingen helt som ønskelig, siden jeg bare stod 20 meter fra og var fullt synlig for Odin, og i tillegg så var turgåeren raskt framme med både kos og god-ord til Odin, noe som gjorde at Odin ble mer interessert i å få kos enn å melde, men når jeg snudde ryggen til, så plukket han meldingen og returnerte fint. Det skjedde en gang til når vi møtte turgåeren for andre gang, men denne gangen gikk meldingen mye bedre. Uansett så avdekket dette nok et moment som må trenes på - nemlig "annerledes" figuranter (- dvs vanlige folk som oppfører seg vanlig, og ikke lukter pølsebiter og oppfører seg som figuranter...)

Etter en stund så fant vi en campingstol stående sammenpakket i snøen (som jeg husket å ha sett at Trond hentet ut fra bilen sin tidligere). jeg tok av meg sekken og fant fram sporsele og sporline og lot Odin få surre rundt i snøen og søke litt spor mens jeg gjorde det. Det gikk masse spor i ring rundt stolen, og det var veldig greit å la Odin bruke litt tid i frittsøk mens jeg klargjorde for sporoppsøk. I og med at jeg hadde forestilt meg en overværsløsning, så lot jeg sekk og stol stå mens jeg satte avgårde på sporet, noe jeg raskt startet å forbanne meg selv for når sporet bare gikk nedover og nedover nærmere bygningene på Dale. Så hardt som Odin trakk og så raskt som det gikk, så var det hverken tid eller mulighet til å stoppe eller snu for å hente noen av delene. Etter funnet av Trond, som gikk utrolig greit selv med alle fellene og faenskapet som Trond hadde lagt inn i sporet, men så var jo sporet veldig ferskt da, noe som gjorde det til et helvete å prøve å holde følge der til stadighet jeg gikk til både knes og til rævs i snø...

Etter funn og belønning så var det altså duket for en tur opp stien igjen for å hente sekk og stol, og på veien opp så fannt og pporterte odin en av vottene til Trond, som han hadde mistet mens han løp opp for å legge ut startgjenstanden. Videre opp over stien så fikk vi en kanonmarkering, og plutselig så kom turgåeren fra tidligere frem fra bak en stein, på vei nedover til bebyggelsen der vi kom fra. Denne gangen ble det ingen melding, sikkert dels fordi vi bare var 5 meter fra hverandre, men også fordi det virket som om Odin hadde forstått at denne personen ikke var med på treninga, og med tanke på at vi egentlig var ferdige for dagen så gjorde jeg ikke noe mer nummer utav det enn å slå av en liten prat før vi plukket med oss sekk, stok og vott og tuslet oss tilbake til bilene.

Veldig fornøyd med at dagens trening avdekket noen viktige momenter som må trenes mer på, så forhåpentligvis så blir det masse lange overvær med"vanlige" figuranter når vi er tilbake fra ferie.