Dino-spor ved Dalsnuten

Møtte Paul på parkeringsplassen ved Gramstad idag for å hjelpe ham med en demo han skulle ha for tur-gruppa på jobben sin. Etter at jeg gikk avgårde for å legge ut sekk, spor og meg selv, så tok han med seg Dino og la ut et spor for Odin og meg. Sporet ble lagt ut rett før kl 6 og ble rett over 2 timer gammelt før vi gikk det. Veldig ferskt, men det ble en liten utfordring allikevel.

Oppsøket gikk forsåvidt ok, hadde en feil spormelding helt i starten, men det er noe jeg har sett at skjer ofte - det virker som om Odin velger seg ut ei litt annen linje til å søke etter spor på enn den jeg har valgt ut. En enkel kontroll er å bli stående og gi en rolig "hit"-kommando. Dersom han returnerer til meg og søker videre fra meg, så var det ikke spor, men om han bare peiser på, så er det et spor.

Han slo fint på sporet, valgte rett vei, og etter en liten stund fant vi første gjenstand. Ser at jeg har fyrt opp gjenstandsinteressen litt vel mye, for når han finner gjenstandene nå så vil han bare vise meg at han har dem, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. Sporgjenstandene betyr litt for mye for ham nå. Heldigvis så er han selektiv og plukker kun de gjenstandene som har fert av sporlegger og ignorerer eventuelt boss o.a. som ligger i/ved sporet.

En ting jeg la merke til var at sporadferden når det har vært hund sammen med sporleggeren er en helt annen enn om sporleggeren har gått alene. Det er mye mer virring og det kan se ut som om han går veldig ukonsentrert, men selv om det blir litt utsjekk av hundekryssinger her og der, så har han hele tiden kontroll på hvor sporet går. Denne gangen gikk det gjennom einerkratt, over jorder, over en gruslagt tursti og diverse steingjerder. Vi hadde 2 sportap, men siden Odin etterhvert har blitt så enkel å lese i sporet, så var det enkelt å stoppe opp når jeg så at han hadde mistet sporet og bare la ham jobbe seg inn igjen. En annen ting som var veldig tydelig var at varmen tar på for luktesansens del, og det nærmer seg igjen den tiden på året der vi må ta pustepauser i sporet. Blir det for varmt så blir hundene veldig kortpustede og da synker effektiviteten betraktelig. Det å kunne legge hunden i dekk i etpar minutter i sporet uten at hunden kobler ut og ikke vil gå videre (når man er sikker på at hunden ligger i sporgata er jo best, så aller helst bør dette gjøres ved gjenstander) er etter min mening helt nødvendig for å lykkes med spor på varme dager.

En ting som jeg imidlertid sitter igjen med er en tanke som slo meg når jeg studerte sporatferden til Odin - Hadde jeg ikke på forhånd visst at sporlegger hadde med seg hund, så hadde jeg nok trukket Odin av sporet fordi atferden i sporet lett kunne ha blitt forvekslet med den atferden han har når han har mistet sporet og bare går og leter. Helt klart at dette momentet kan trenes mer på, og da mest for min egen del, slik at jeg lærer meg å stole enda mer på Odin's spor-egenskaper.