utmarsj i Kristiansand, med noko attåt...

Fredag kveld satte Odin og meg oss på toget for en helgetur til Kristiansand. både sekk og kløv var pakket og vi skulle på utmarsj. Litt spennende å være "på den andre siden av bordet" og stille som veileder (evt. vill-leder) istedenfor deltaker, men slike utfordringer er jo veldig gøy, og det å måtte veilede kjentfolk gjennom områder jeg aldri før har satt fot i var jo bare ekstra morsomt.

Overnattet hos Kjetil fra fredagen til lørdagen, etter å ha blitt kokt inne i dyre/toalettkupéen på toget i treogenhalv time, og lørdag morgen var det bare finpakking av sekken og handling av diverse mat før det bar avgårde. Jeg fikk et lag på 3 stykker, hvorav 2 var kjente treningskamerater (Anders og Gro), og oppgaven ble gitt - De fikk en kartreferanse, beskjed om å sette seg hver for seg og finne ut hvor vi skulle samt beste vei å komme seg dit, og så ble det rullering for hver ny kartreferanse på hvem som skulle lede oss frem til referansen. Etter ca 4 timers marsj så kom vi opp på det eneste høye snaufjellet i hele området, der vi trente krysspeiling, før det bar ned i skogen igjen. Når vi ankom leirplassen rett før kl 8 på kvelden så hadde vi vært ute siden kl 12 og tilbakelagt 2 mil. Gleden var dermed stor når jeg pakket opp sekken og delte ut en bitteliten boks rødvin til hver av deltakerne - litt belønning for blodslitet måtte de jo få...

Vi slo opp telt (de av oss som hadde det) og laget gapahuker og så var det tid for mat, bål og morsomme historier rundt leirbålet til det ble mørkt. Problemet (som de fleste skulle merke seg morgenen etterpå) var at det var sommer, og som somre flest, så ble det sent mørkt og tidlig lyst... Det ble med andre ord ikke så mye søvn denne natta, men barske som vi er tok vi det på strak arm og gikk trettheten av oss, eller... det kunne iallefall se sånn ut når vi kom til slutten av turen, for selv om alle så veldig slitne ut før debriefingen, så var det ikke et eneste trøtt ansikt å se når SeaKingen plutselig kom flyvende, tok en runde og landet på enga der vi satt. Den store overraskelsen som jeg hadde fått ordnet var helikoptertilvenning med flytur for alle kursdeltakerne. Responsen lot ikke vente på seg, og plutselig så var halve bygda stimlet sammen for å se på.

Fredrik gav alle en innføring i organiseringen av redningsvesenet i Norge og hvordan samarbeidet mellom NRH og 330 foregår samt en del om sikkerhet i og rundt helikopteret, og så var det igang med marsj gjennom maskinen med hunder og førere. Først etpar ganger uten hverken motorer eller rotorer igang, så en gang med en av motorene igang, før rotorene startet og det ble sendt inn grupper med hunder og førere gjennom rotorvind og motorbrøl for så å få seg en liten flytur. Vi sendte avgårde 2 grupper med ekvipasjer, og til slutt fikk til og med familien til grunneieren som eier utmarka vi hadde fått låne en kjapp flytur. Når alle var ferdige og fornøyde så ble Kjetil og Joppe tatt med opp og heist ned, før jeg og Odin ble heist opp og fikk haik med helikopteret til Sola. Utrolig gøy å få testet ut en litt lengre flytur med Odin, for der fikk jeg virkelig sett hvordan han taklet flyving, turbulens og krappe svinger... Han la seg ned og sov med hodet på foten min. Det ble jo en god del miljøtrening på ham med tre timer med helikopterbråk og lettinger/landinger, og det etter 3 mil med kløv og masse mennesker og hunder, så når vi landet på Sola så var han så sliten at han bare gikk helt rolig og bedagelig ut av SeaKingen og enset hverken lyder, vind eller noenting. Når vi endelig kom oss hjem, takket være Henning som skulle tilSviland for å trene og var snill nook til å plukke oss opp, så fant han seg raskt stolen sin og sov der helt til jeg vekket ham for å gi ham middag. Det ble en veldig rolig søndagskveld og en sen mandags morgen på ham, men det kunne virke som om det trengtes...