Hat-trick!

Siden jeg flere ganger har stått igjen med følelsen av at det er omtrent 50/50 sjangs for bakspor når vi går oppsøk, så fikk jeg denne onsdagen Sylvelin til å legge ut 3 ganske korte spor for Odin og meg, slik at vi kunne få trent litt mer på retningsbestemmelse. Etter at de andre hadde fått sine økter, så tok jeg med meg en over-klar Odin og trasket avgårde for å finne oppsøks-sløyfene.

Kort fortalt så ble det full pott på alle de tre sporene. Odin gikk fint og kontrollert i oppsøket, uten å velge seg ut en egen oppsøkslinje og dra avgårde på den slik som han har gjort tidligere. Han slo veldig kontant på alle sporene og dro avgårde rett på slutten. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg bare skulle følge på og dersom vi plutselig stod ute på stien igjen uten noen slutt, så skulle vi ta neste spor og så gå tilbake til de som vi fikk bakspor-løsning på etterpå uten å gjøre noe nummer utav det. Det viste seg imidlertid at det ikke ble en aktuell problemstilling. Selv om jeg på spor nr 2 tenkte at "her hadde jeg nok dradd ham av sporet om jeg hadde gått spor slik jeg gjorde før", siden jeg syntes at det var litt vel langt mellom oppsøket og gjenstanden. Med den nye (og eneste riktige) tankegangen klart i hodet om at jeg ikke skal gjøre meg op noen formeninger men la Odin løse oppgaven selv, så lot jeg ham bare gå, og han fant slutten selv uten problem. De problemene som jeg hadde før, når Odin hele tiden stoppet og spurte meg om hjelp er nå helt forsvunnet, etter at han har forstått at det er han som må løse oppgaven og ikke jeg. Det har ført til en mye høyere motivasjon for spor for Odin sin del (og den var høy i utgangspunktet), og han har vokst ekstremt på det etter at jeg sluttet å gi noen form for hjelp eller støtte annet enn "søk spor" i starten og "takk" ved gjenstander og slutt.