Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

torsdag 3. juni 2010

Hat-trick!

Siden jeg flere ganger har stått igjen med følelsen av at det er omtrent 50/50 sjangs for bakspor når vi går oppsøk, så fikk jeg denne onsdagen Sylvelin til å legge ut 3 ganske korte spor for Odin og meg, slik at vi kunne få trent litt mer på retningsbestemmelse. Etter at de andre hadde fått sine økter, så tok jeg med meg en over-klar Odin og trasket avgårde for å finne oppsøks-sløyfene.

Kort fortalt så ble det full pott på alle de tre sporene. Odin gikk fint og kontrollert i oppsøket, uten å velge seg ut en egen oppsøkslinje og dra avgårde på den slik som han har gjort tidligere. Han slo veldig kontant på alle sporene og dro avgårde rett på slutten. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg bare skulle følge på og dersom vi plutselig stod ute på stien igjen uten noen slutt, så skulle vi ta neste spor og så gå tilbake til de som vi fikk bakspor-løsning på etterpå uten å gjøre noe nummer utav det. Det viste seg imidlertid at det ikke ble en aktuell problemstilling. Selv om jeg på spor nr 2 tenkte at "her hadde jeg nok dradd ham av sporet om jeg hadde gått spor slik jeg gjorde før", siden jeg syntes at det var litt vel langt mellom oppsøket og gjenstanden. Med den nye (og eneste riktige) tankegangen klart i hodet om at jeg ikke skal gjøre meg op noen formeninger men la Odin løse oppgaven selv, så lot jeg ham bare gå, og han fant slutten selv uten problem. De problemene som jeg hadde før, når Odin hele tiden stoppet og spurte meg om hjelp er nå helt forsvunnet, etter at han har forstått at det er han som må løse oppgaven og ikke jeg. Det har ført til en mye høyere motivasjon for spor for Odin sin del (og den var høy i utgangspunktet), og han har vokst ekstremt på det etter at jeg sluttet å gi noen form for hjelp eller støtte annet enn "søk spor" i starten og "takk" ved gjenstander og slutt.

3 kommentarer:

  1. He..he.. Så flott!
    Men det er vel strengt tatt ikke Odin, men du, som har lært at han må få løse oppgavene (sporene) sine selv ;-))
    Keep up the good work!!!

    SvarSlett
  2. Helt korrekt Tone. Det er mer min læring det går ut på, ikke Odin sin... Han kan gå spor, og jeg må bare lære meg å stole på ham og ikke forsøke å blande meg inn og "hjelpe" ham. En ting jeg har lært meg nå er å ikke tenke selv og ikke gjøre meg opp noen formeninger underveis i sporet. Med en gang det skjer så går det som regel til he#%*¤e... ;-)

    SvarSlett
  3. Du får leke blond vettu :-))

    SvarSlett