Runderingsspor etter Kaare

Etter 4 dagers totalt treningsfri for Odin, så var det ikke noen bønn - han VILLE på trening! Forsøkte i det lengste å ignorere all masingen hans, men etter så mange blåmerker på lårene etter utallige gi-labb-forsøk og hundesikkel på samtlige kjøkkenhåndklær, filler og sokker som han kom for å bytte, så fant jeg ut at nok er nok og lot Odin nok en gang vinne. Satte kursen mot Sviland for å gå et runderingsløype-spor.

Det var mange på trening denne kvelden, og mange som skulle rundere, så sporet mitt kom til å bli solid overtråkket og noe eldre enn de to timene som jeg til nå har hatt som liggetid på slike spor, men jeg tenkte at så lange Odin var så kanongira så ville det gå fint. Kaare gikk ut og la ut en startgjenstand og trasket så avgårde ut av skogen, over parkeringsplassen og så inn i runderingsløypa. Allerede etter at første hund hadde vært uti løypa så var sporet mitt grundig utsjekket, og enda var det 5-6 hunder igjen som skulle gjennom løypa.
Jeg la ut et spor for Steffen mens Kaare, som skulle være figurant for Frode på et teigsøk reiste avgårde for å legge seg ut i teigen. Etterat Steffen hadde gått sitt spor der jeg lå i slutten, så tok vi en liten meldingsøkt mens vi ventet på Frode og Kaare. Når de kom tilbake til standplass så var Sven Magnus og Massi ute og runderte som siste ekvipasje, så Frode gikk sitt spor først og så gikk han og la seg ute i slutten av sporet til Odin etter først å ha sett til at vi kom oss vel avgårde.

Vi hadde litt problemer når vi skulle kryssestandplass, det var masse biler og folk der og veldig mye som måtte sjekkes. Odin dro avgårde på et eller annet, men det var ganske tydelig å se at det ikke var rett spor, så jeg ble stående og kalte ham inn igjen. Ny spor-kommando og så bar det avgårde. Det ble litt utsjekk av noen kryssinger, men overraskende lite med tanke på hvor mange ferske kryssinger vi hadde, både av folk og dyr. Etter en stund hoppet han over bekken og dro avgårde, igjen på noe som gjorde at han manglet spor-indikasjonene sine, så jeg stoppet opp og slapp lina, og da snudde han og kom tilbake til meg og søkte seg bakover igjen til han fant igjen sporet. Derfra gikk det helt fint, og rett på slutten der Kaare lå og ventet med masse godbiter. Veldig morsomt å gå slike spor når jeg ikke hadde noen som helst peiling på hvor Kaare var, og i tillegg så begynte det å bli mørkt inni skogen, så jeg hadde ikke sjangs til å se ham før Odin allerede var borte hos ham. Det å gå spor i mørke viser jo bare hvor mye man må stole på hunden når man selv hverken kan se eller lukte hvor sporet går hen, så det kommer til å bli en måte jeg bevisst kommer til å trene meg selv i å stole på Odin enda mer enn det jeg gjør pr idag.

Nå blir det uansett noen rolige dager fremover, så får vi se om vi tar ei trening på lørdag eller hva vi finner på. Er jo litt antiklimaks å komme ned hit igjen og trene på Sviland etter ei uke i det flotte terrenget i Røldal. Både Nina og Morten var ganske så enige i det, så det er tydelig at vi oppholder oss alt for mye på de samme områdene og trener på de samme tingene, noe som ikke bare gjør at hundene mister motivasjonen, men også vi hundeførere går leie etter en stund. Et nytt løfte til meg selv er at jeg skal begynne å variere treningen mye mer, for det er mye vi kan gjøre på Sviland også for å gi hundene våre litt variasjon, vi bare (iallefall jeg) er såpass dårlige til det! Sånn er det tydeligvis å være vanedyr...