nok et standplass/runderingsspor

Det var overraskende mange som møtte opp på trening denne onsdagen, så det ble rundering i både voksenløypa og i valpeløypa, og MASSE tråkk på standplass - noe som passet meg utmerket. Fikk Kai Erik til å legge ut et spor til meg som startet med en sekk (jeg skulle rundere til sekken og ta sporoppsøk derfra, og når jeg sier jeg så mener jeg selvfølgelig at Odin skulle rundere...) Fra sekken gikk soret ca 20 meter på skogsbunn før det krysset parkeringsplassen, tett oppi både biler, hunder og folk, før det fulgte stien inn mot valpeløypa noen meter og så forsvant inn gjenom helveteskrattet. Kai Erik skulle ligge i slutten av sporet, og han hadde funnet seg en plass som gjorde at det ville bli kryssinger av både hunder og andre figuranter helt til siste slutt. Lot sporet ligge litt under halvannen time før vi satte igang.

Mens Kai Erik gikk ut for å legge seg i slutten av sporet så tok jeg med meg Odin nedover veien for å starte runderingen. Siden andre hadde fått spor i alle de andre områdene, lenger nedover veien og på hele venstresiden av veien (og siden jeg ikke ville gjøre det noe vanskeligere for dem) så ble det bare det ene runderingsslaget ut mot sekken. Fin fin melding og god fart både ut i søk, inn med meldingen og igjen ut på påvisningen - ikke noe å utsette på det, så runderingen har tydeligvis ikke gått helt i glemmeboka.

Etter belønningen så satte jeg sporselen på Odin og la ham i dekk med nesa rett oppå sekken mens jeg klargjorde sporlina og pakket bort bringkobbelet. Idet jeg satte sporlina på og reiste meg opp, så bar det avgårde i vill fart på sporet, jeg fikk ikke engang gitt noen spor-kommando. Han hadde da ligget og snust inn så mye informasjon at han hadde full kontroll på sporet, så alt jeg måtte gjøre var å følge på.Da vi kom inn til parkeringsplassen så skulle vi først forbi noen biler på høyre hånd og så rett forbi campingstolene og alle som satt der og ventet på tur i runderingsløypa. Midt i sporet stod den ene hunden til Gro og skulle inn i bilen, så jeg ble stående og holde igjen Odin til de var ferdige med å få hunden i bilen, og så toget vi videre tvers over grusplassen. Hadde jo veldig mye forstyrrelser her, så sporet så kanskje ikke helt estetisk fint ut, men han var hele tiden på spor, valgte rett vei kliss intil bilen til Trond og toget på ned stien inn mot valpeløypa. Plutselig bråsnudde han og nærmest hoppet rundt og kom en meter tilbake og la på sprang ut av stien, over bekken og inn i helveteskrattet. Så overbevisende som han var da han oppdaget at han hadde gått for langt, så var det ingen tvil om at jeg bare måtte følge på. Krysset krattet og nermet oss runderingsløypa idet det plutselig ble litt virring. På det tidspunktet var vi vel bare 5 meter fra Kai Erik, så jeg ble bare stående passiv og lot Odin jobbe. Han valgte å fortsette oppover i kanten av krattet og så vinklet han rett opp og fant Kai Erik, som kunne fortelle at helt fram til de siste 5 metrene så var Odin på spor, men så hadde han tatt en runde og fått ham på overvær idet han var 2 meter unna. Hadde sporet vært lenger så hadde jeg bare latt ham gå videre langs krattet, men da er jeg rimelig sikker på at han hadde stoppet og søkt seg tilbake igjen sånn som han har vist meg flere ganger nå at han kan. Er mulig at jeg hjalp ham litt med å bare stå passiv under sportapet, men når vi var så nær som 2 meter så er det garantert at han hadde ferten av KE i nesa, så det hadde ikke vært noen mulighet for å gå over slutten.

Veldig fornøyd med dagens økt, eneste jeg angrer på er at jeg ikke bad KE om å krysse hele runderingsløypa for å få slutten på andre siden og dermed få mer utfordringer, men det får vi ta neste gang. På neste standplass-spor så vil jeg heller ikke vite noenting om hvor sporet krysser parkeringsplassen eller noenting om hvor det går eller ender opp, så får vi se om det går like bra som de sporene jeg har hatt frem til nå. Nå har jeg jo fått bevist at Odin ikke har noe problem med å følge slike spor, så med et heltukjent spor så er det altså bare meg det står på... Klarer jeg å lese Odin riktig så kommer vi oss fint til slutten, klarer jeg det ikke, så snyter jeg altså Odin for en belønning... Snakk om gryende prestasjonsangst!!!

Nå blir det uansett ei lita uke med masse laaaaange overvær og gøy trening (skal ikke se bort ifra at vi får et spor eller to også) i Røldal, noe jeg tror at både Odin og meg har godt av!