Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

fredag 31. juli 2009

Første utkalling - "Lekeaksjon"

Rett før 12 i natt ringte alarmtelefonen. Beskjeden fra Krissi var nokså vag, men allikevel - første aksjon! Her var det bare å iverksette alt jeg har planlagt. Satte på vannkokeren, smurte niste, slengte alt i sekken sammen med mat og godbiter til Odin, heiv på meg gore-tex-uniformen og tredde regntrekket på sekken. (det var virkelig en mørk og stormfull - og ikke minst regntung - aften!) Odin, som på det tidspunktet bare stod der og så spørrende på meg ble beordret inn i bilen, sekken inn ved siden av buret og vi var igang etter bare 15 minutter.

Oppmøtested var på spinneriet i Oltedal, og jeg trillet inn der litt før halv 1 og fant en bil med en person fra norsk folkehjelp på parkeringsplassen. Heiv på meg vesten og gikk ut for å snakke med ham, hele tiden var tanken i hodet mitt "er dette bare lureri og noe A-fest-greier?", men siden det var arbeidsdag dagen etter så måtte jeg bare anse det for å være the real thing. Eterhvert så kom også politiet og vi fikk en liten brifing mens vi ventet på de andre.

Når flere rullet inn på parkeringsplassen så fikk jeg en gryende mistanke om at dette ikke kom til å bli noen vanlig aksjon for vårt vedkommende, noe som snart viste seg å være riktig. Vi ble satt i bilene våre og sendt ut til forskjellige veikryss hvor vi skulle se etter den savnedes bil. Ble sittende i et kryss i en god time før Tone tok en telefon tilbake til KO og vi fikk beskjed om at vi kunne reise hjem - ikke akkurat denne type aksjoner vi har spesialisert oss på, så da var det bare å returnere hjem til sengen.

OK - det var en merkelig aksjon å bli kallt ut på, men det som var gøy med det var å se hvordan alt det jeg har planlagt så lenge faktisk fungerte i praksis. Var veldig fornøyd med rask responstid, spesielt siden dette var første utkalling og siden jeg akkurat hadde sovnet da telefonen ringte, og var ganske i ørska en stund. En god følelse å vite at ting stort sett fungerer bra sånn som jeg har planlagt det, og en indikasjon på hva som må være lettere tilgjengelig ved neste aksjon.

1 kommentar:

  1. Fikk akkurat høre at den savnede var funnet i live, fremdeles i bilen sin, så det var jo veldig godt at det fikk en lykkelig utgang, selv om det ikke var vår type søk.

    SvarSlett