Etnesamlingen 2009 - "Vårens vakreste eventyr"

Onsdag 29 april, etter mye frenetisk pakking og løping i ring i huset for å dobbelsjekke at alt var med, så bar det avgårde til Etne camping for årets samling. Vi (odin og jeg) ankom Etne i 6-tiden og fikk tid til både mating, lufting og ikke minst teltbygging før samlingen ofisielt var igang. På samlingen ifjor så bestemte jeg meg for at vi denne gangen skulle bo i telt, siden Odin er godt vant med det fra alle fjellturene våre, og siden han slapper mye mer av og sover bedre der enn i det lille buret i bilen. Som tenkt, så gjort - vi slo opp teltet (for ettertiden bedre kjent som Beverly hills) og rigget oss til sammen med innbyggerne i lavoveien 1 og 2. Torsdag morgen så bar det opp til røde kors hytta på Kritle for første lagtrening. Jeg hadde kvelden i forveien gitt beskjed til Erik (vår emminente instruktør) om at vårt (eller mitt, som jeg raskt ble pinlig klar over) største problem var sporoppsøk, så Dr Mills ble sendt ut for å "lage noe helvete" for meg. Etter at 2 spor var lagt ut til meg gikk vi opp for å rundere med de andre hundene mens vi ventet på at sporene skulle få bli etpar timer gamle.

Sporoppsøk 1 - Jeg gikk nedover oppsøket og gav Odin spor-kommandoen hver gang han tok nesen opp fra bakken, og når han slo på sporet (baksporet denne gang) så slapp jeg lina og lot ham sjekke det ut. Han sporet tilbake til veien før han oppdaget at jeg ikke hadde fulgt på, og da kom han settende ned til meg igjen og slo på sporet rett vei. Selv om jeg (og publikummet vårt) syntes at Odins sporadferd var ekstremt lett å lese, så gikk jeg hele tiden med følelsen av at "her er det noe som ikke stemmer" - han gikk og varret mye og det virket som om han sleit med å retningsbestemme sporet. Jeg hadde imidlertid fått beskjed om å bare la ham jobbe, så jeg stod så nøytral som jeg kunne i ro og lot ham løse oppgaven selv, og fulgte på når han valgte retning. Etter mye virring så kom vi oss til slutten, og når vi kom opp til de andre som hadde stått og sett på så var dommen klar - Odin gikk helt rått, men det var jeg som var problemet. Jeg fikk vite at Eric hadde gjort alt han kunne for å utfordre oss - han hadde ligget og rullet seg i lyngen, gått i ringer og åttetall rundt trær og steiner og funnet på utrolig mye som jeg aldri hadde tenkt på at en sporlegger kunne gjøre, og Odin hadde gått supergrundig og sjekket ut alle "blindveiene" som var innlagt i sporet. Jeg ble smertefullt klar over at hadde vi gått uten publikum og uten beskjedene fra Erik i bakhodet så hadde vi aldri klart å løse oppgaven, for jeg hadde nok dradd ham av sporet på flere steder og tatt ham med tilbake til starten igjen. Dette ble en skikkelig A-HA opplevelse, så på det neste sporet så var jeg mye roligere når jeg så at Odin jobbet med noe, og jammen klarte han ikke oppgaven helt på egenhånd denne gangen. Jeg fikk ikke engang gi spor-kommando til ham - han ordnet opp på egenhånd og var utrolig nøyaktig i søket sitt. Veldig fornøyd med det. Etterpå gikk Rune (Håheimsnes) ut et siste spor for oss, samme opplegg, men litt lenger. Vi runderte og trente melding med de andre hundene en gang til før Odin og jeg igjen skulle til pers. Også her sjekket han ut baksporet først, før han etter endel jobbing kom seg avgårde på sporet. Rune hadde gått frem og tilbake på oppsøkslinja flere ganger før han gikk ut i terenget, så det ble en del utsjekk før han fant utgangen. Etter det så lot jeg ham bare jobbe på, og selv om jeg hadde etpar ganger der jeg helt sikkert stod og så ut som et spørsmålstegn mens odin halvveis løp rundt og snuste i bakken, så ble det løsning på sporet denne gangen også, selv med alle utfordringene som var innlagt. Så tydelig at det sleit på rottishjernen å jobbe på den måten, for han var rimelig trøtt etter endt treningsdag.

Fredag 1 mai - Orientering og fysisk test.
Steikende solskinn, varmt og lite vind - med andre ord herlige forhold for løping i fjellheimen. Jeg hadde allerede lenge i forveien bestemt meg for at her skal det testes og grenser skal tøyes for hva jeg selv klarer - her skulle det med andre ord gåes raskt! Armert med halvgrodde gnagsår på hælene og tunge fjellsko skulle jeg virkelig gå det jeg var god for - sånn var iallefall planen...
Jeg var satt opp til å gå ut som nr. 3, men kom meg etterhvert avgårde som startende nr 7, etter at noen av de tilreisende fikk gå først siden de hadde ferjer å rekke for å komme seg hjem etter prøven. I tråd med planen så satte jeg igang i rask gange og økte til joggetempo etter etpar minutter. Jeg prøvde å holde joggetempoet stort sett hele tiden, men desverre så protesterte gnagsårene mine høylytt så det ble til at vi tok det som en jogge-intervall-økt og gikk rolig innimellom. På en måte så ble den beslutningen til et lite personlig nederlag, men ut fra forutsetningene jeg stillte med så klarte jeg vel på sett og vis allikevel å få testet meg selv. Jeg har aldri siden jeg sluttet å sykle vært interessert i å teste meg mot andre, men det å konkurrere mot meg selv sitter fremdeles veldig sterkt. Til slutt tikket vi (Odin var med på slep) i mål på 2 timer og 50 minutter, og med full pott på postene og kartreferansene.

Lørdagen var det duket for egentrening, og jeg fortsatte med samme type spor som vi hadde hatt på torsdagen. Det var Kristin og Kai Erik og Lisbeth (innbygger i lavoveien 1 og utlånt fra Kaland lag) og meg som skulle trene sammen. Kristin og Kai Erik lagde oppgaver til hverandre, og Lisbeth og jeg gjorde det samme. Jeg fikk 3 spor med så mye virrvarr som Lisbeth orket å lage til. På det første så var det rett på, rett vei og kun litt utsjekk av fellene som Lisbeth hadde laget. Kanonfornøyd med det. På de to andre så gikk vi over sporet på oppsøket, men Odin slo på dem når vi søkte oss nedover igjen. Valgte rett vei og fikk løsning uten noen særlige problemer. Etter lunsj så hadde jeg et sporoppsøk til som ikke skulle ha noe rot, men her var det bare retningsbestemmelse som skulle sjekkes ut. Vi kom litt skjevt ut med oppsøket siden Odin slo på et spor som gikk parallellt med oppsøkslinja og dro avgårde på det, men når vi søkte oss nedover igjen så tok han rett spor, rett vei og rett på gjenstand. Etter endt treningsdag så bar det ned på campingen for sosialt samvær i lavoveien før det var middag og underholdning.

Søndag var det igjen instruktørtrening, og denne gang var det grus og asfaltspor som stod på programmet. Odin og jeg fikk oss et grusspor, helt basic trappespor på ca 100 meter, 1 asfaltspor og et kombinert asfalt og grus. Alle sporene gikk helt fint selv om jeg gjerne kunne ha tenkt meg å latt dem bli litt endre, for det var tydelig å se på sporadferden at vi gikk i en veldig bred sporgate. Odin gikk allikevel i støvsuger-modus og ko mseg fint gjennom både grus og asfaltsporet. Det siste sporet var litt vanskeligere. Det startet på en grusplass, tok noen vinkler og gikk så ut på asfalt, og den overgangen sleit han litt med. Gikk litt ut av spormodus men hentet seg fint inn igjen og tok opp igjen sporet og gikk rett på gjenstanden. Det ble ikke tid til så mye individuell instruktør-oppfølging denne dagen, men vi hadde en god gjennomgang etter endt trening og fikk masse gode tips og innspill til videre trening.

Alt i alt så må samlingen sies å ha vært utrolig lærerik for meg, og sikkert utfordrende og interessant for Odin også. På hjemturen så ble jeg sittende og tenke gjennom alt jeg hadde fått av innspill og alt jeg hadde lært, både om hundetrening, om å lese Odins sporadferd og ikke minst om meg selv og hvordan jeg skal oppføre meg i sporet. Mye verdifull info som jeg selvfølgelig tar med meg mot A-sporet neste lørdag. Retter all min takknemmelighet til instruktør Erik Gunnerud og arrangørene av hele samlingen, Nina og Eric. Kommer garantert tilbake til lavoveien og etnesamlingen neste år også, forhåpentligvis som godkjent ekvipasje...