Miljø- og motivasjonstrening på Sandnes Betong

Sylvelin, Ritva, Gro Elin og Ronny var allerede på plass da jeg meldte min ankomst til grustaket til Sandnes betong. Etter sportrening opp og i mente var det nå på tide at Odin skulle få springe litt bajas og bare kose seg, men samtidig så ville jeg at han skulle måtte bruke både hode og nese skikkelig, så når det ble min tur så gav jeg bare beskjed om at figurantene måtte være skjulte og plassert i vanskelige områder, men samtidig så måtte Odin ha muligheten til å komme helt inntil dem, siden vi denne gangen skulle bytte ut halsmeldingen med bringkobbel.

Figurantene gikk for å gjemme seg og jeg tok Odin ut av bilen og gikk bak en haug sånn at han ikke skulle se at de forsvant. Han var mildt sagt overtennt! Hoppet og spratt med skikkelige raptuser og det var tydelig at han var veldig glad for å se at jeg for en gangs skyld ikke tok fram sporselen, men istedet tok med meg elevtrekant og bringkobbel. Tydelig at han var tent på å få løpe fritt i søk og ikke bare gå spor. Etter mye hopping, spretting og klatring (jeg ble ganske raskt utnevnt til klatrestativ, og hadde Odin nesten oppe på skuldrene etpar ganger og noen bakbein plassert solid i mellomgulvet) fikk vi på merketrekant og kobbel, og da var det plutselig fullt fokus utover. Jeg slapp ham med en "pass på"-kommando, og borte var han... Hadde på forhånd lagt meg opp en plan for hvordan jeg skulle søke av området, så jeg startet å gå bortover veien fra bilene, og etter en liten stund så jeg Odin på toppen av en stor grushaug - han forsøkte å hoppe oppå et av transportbåndene fra en steinknuser, og det var tydelig at han jobbet med noe. Jeg ble stående og følge med, og han jobbet seg nermere og nermere steinknuseren, og etter en stund så satte han seg ned og halset mot transportbåndet. Jeg ble bare stående og vente på at han skulle ta meldingen, men det skjedde ikke, han fortsatte søket rundt og under maskinen, og da så jeg Gro Elin. Hun satt oppe på et gittergulv 4-5 meter over bakken, og samme hvor mye Odin løp rundt, så virket det ikke som om han koblet at han kunne ta trappen opp til henne. Han forsøkte gang på gang å klatre opp på transportbåndene, og en gang så kom han seg opp på en betongvegg og løp frem og tilbake på den for å lete etter en vei opp. Ettersom jeg tidligere har erfart at Odins teori om høyder er at det bare er å hoppe ned, uansett hvor høyt det er (fant det ut da han hoppet over rekkverket på toppen av tribunen på Ålgård stadion og landet mindre grasiøst 3,5 meter lenger nede - uskadd, heldigvis) så ble jeg rimelig nervøs for hva han kunne finne på der oppå den smale veggen, men med en "gå rundt"-kommando så fikk jeg ham ned derfra uten et hopp. Han fortsatte å søke, men til slutt så gikk jeg inn og pekte på trappen, og da løp han rett opp og fikk direkte belønning. Det var ingen vits i at han skulle melde der siden jeg stod i bunnen av trappa og sendte ham opp. hadde han funnet veien opp selv så hadde jeg nok krevd melding, men der og da tok jeg raskt avgjørelsen om direkte belønning.

Vi gikk videre og søkte oss gjennom rundløypa jeg hadde lagt opp, og Odin jobbet selvstendig og bra. Han fulgte meg godt fremover i løypa og var veldig lett styrbar. Når vi nermet oss slutten av løypa så sendte jeg ham ut på et slag mot vinden sånn at han skulle få dekket et område der det stod masse utrangerte svære maskiner, og der tok han opp ferten av noe og jobbet veldig intenst. Etter mye frem og tilbake så hørte jeg halsingen. Det var tydelig at selv om det var lenge siden sist miljøtrening så var det halsen som ble valgt som meldingsform selv om jeg hadde satt på ham bringkobbelet. Jeg plystret og ropte på ham på samme måte som jeg gjør i innkallingen på runderingen, og til slutt så kom han løpende med melding. Påvisningen gikk greit og jeg må si at jeg var rimelig imponert over Sylvelins evne til å finne gode gjemmesteder. Hun hadde klatret opp på en svær maskin og krøpet nedi en kasse som såvidt var stor nok til henne, og der satt hun så godt skjult at når jeg kom på påvisning så var alt jeg så en hånd som strakk seg opp og kastet pølsebiter til Odin. Veldig gøy å se hvordan han jobbet seg fram til henne, og bare synd at jeg ikke hadde videokameraet med, for det hadde vært gøy å hatt på film!

Etter funn av Gro Elin og Sylvelin, så var det bare å konstantere at vi hadde gått gjennom løypa og fremdeles manglet en figurant - Ritva var fortsatt der ute et sted. Tok en rask mental gjennomgang av løypa for å finne ut hvor jeg ikke hadde søkt nok, før vi gikk avgårde. Tvers over veien for der Odin hadde funnet Gro Elin så lå det en svær halvveis nedgravd container, og siden Odin hadde hatt fullt fokus på Gro Elin der tidligere så hadde han ikke fått sjekket den ut, så sendte jeg ham ned i containeren. Han forsvant innover og så hørte vi igjen halsing. Må inrømme at jeg synes veldig synd på Ritva som måtte sitte inne i containeren med den gjenklangen i tillegg til halsingen helt oppi ansiktet, men hun sa selv at det gikk greit. Jeg fikk streng beskjed av Sylvelin om å holde kjeft (ikke i så strenge ordlag som når Krissi sa det samme til meg i runderingsløypa, men allikevel streng nok til at jeg gjorde som hun sa.) så vi ble stående og vente en god stund, og til slutt så kom Odin løpende med melding. Det ble påvisning og superbelønning før vi returnerte til bilene.

Etter all løpingen i gjørme og betongstøv og grus så var vi alle genuint redde for at hundene skulle størkne helt (heldigvis så var de ikke oppi haugen med hurtigtørkende sement), så vi tok turen ned i elva for å få skylt det verste utav pelsen før vi reiste hjem. Som det badedyret Odin er så fikk han seg en skikkelig svømmetur mot strømmen før det var opp i bilen, en rask runde med håndkleet for å tørke av det verste, og så bar det hjem. Etter middagen så kom det tydelig frem at han hadde måttet jobbe skikkelig hardt på treningen, for han var skikkelig overtrett og ble som seg da hør og bør - totalt turbo! Han hoppet rundt og var skikkelig leken, knurret og bjeffet og klatret sånn som han hadde gjort før treningen startet, men når jeg kommanderte ham ned i dekk så gikk det omtrent to sekunder før han sov som en stein (en meget høylytt stein riktignok, men allikevel...)