Godkjenningslagstrening

Idag var det duket for lange sporoppsøk med gonnabe-gjengen, den var egentlig satt opp i vigreskogen, men siden det er såpass mye tråkk av både mennesker, hunder og ikke minst rådyr der, så tenkte jeg at det ville være bedre om vi tok den i et område på Ålgård der jeg visste at det var liten sjangs for overtråkkinger i oppsøkene. På veihjem fra onsdagstreningen så kjørte jeg innom bare for å dobbelsjekke at det ikke var sau i området, og så til min store glede at det var tomt for dyr og da var det fritt fram for oss. Sendte ut sms til alle som skulle være med, og atenkte at "dettan blir bra!" - helt til vi møtte opp på parkeringsplassen kl seks på ettermiddagen og ble møtt av synet av sauer - overalt! Bonden hadde tydeligvis funnet ut at en torsdag formiddag var en fin dag å kaste sauene sine ut i marka på, noe som ikke var helt sånn som vi hadde sett for oss. Heldigvis så hadde vi statsskog sitt område kant i kant med utmarka, så sporoppsøk ble det lell.

Ghita, trond, kai Erik og jeg møtte opp, utvekslet sporslutter og fordelte terreng, så bar det ut for å legge ut 3 korte spor, med lange oppsøk. Sporene skulle legges sånn at hundene hadde muligheten til å velge bakspor, men dersom de valgte rett vei så skulle de få belønning ganske raskt. Jeg gikk ut på sauemarka for å legge ut oppsøkene til Trond. La ut det første uten problemer, men når jeg beveget meg lenger opp i terrenget (les: nermere sauene) så ble det raskt mer problematisk. Halvveis i det andre oppsøket så hørte jeg breking og sauebjeller som nermet seg bak meg. Fikk lagt ut slutten og rundet oppover i terrenget, og da kom søyene løpende imot meg for å beskytte lammene sine. De fotfulgte meg på en meters avstand og brekte intenst mot meg, med lammene hoppende etpar meter bak dem igjen. Jeg ble litt engstelig for at de skulle følge meg helt ned til parkeringsplassen og dermed gå og trampe rett i sporene til Trond, så jeg forsøkte meg med etpar heller mislykkede forsøk på å skremme dem bort. Til slutt så måtte jeg bare anse skremselstaktikken som ubrukelig, og da var neste taktikk å lede dem bort fra sporene, noe som resulterte i en litt lenger og mer kronglete vei tilbake til bilene. Det siste sporoppsøket ble da lagt på nedsiden av veien, i en bratt bakke ned mot vannet, tett bekledd av masse gamle grantrær med rimelig tette greiner. Ikke optimalt terreng å bevege seg i, men det var da det eneste som var ledig.

Etter en god time så gikk Trond ut for å gå de to første oppsøkene sine, og jeg gikk bak for å svare når han meldte spor. Heldigvis så holdt sauene seg på nogenlunde grei avstand, men vinden som kom nedover mot oss fra der de befant seg gjorde at Apollo fikk overvær av dem og dermed fikk litt mer forstyrrelser enn det som var planlagt. Etter sporene hans så gok Ghita og Jeg med oss hundene våre og vi gikk avgårde for å ta oppsøkene våre som Trond og Kai Erik hadde lagt ut.

På mitt første oppsøk så hadde jeg to feilmeldinger og en liten pause der Odin datt litt ut av spormodus, men vi kom oss videre til slutt, og fikk en kontant spormelding rett ved siste sløyfe. Han sjekket ut baksporet etpar meter, men da jeg ikke fulgte på så snudde han og valgte rett vei. Oppsøk nr 2 var iltt merkelig - Odin gikk i fint søksmodus oppover, og 2 ganger hadde han noen utslag på ca 15-20 meter, men plutselig så stoppet han opp og kom tilbake til meg. hadde det vært spor så hadde han aldri stoppet, så det var tydelig at det ikke var noe der, vi fortsatte helt opp til siste sløyfe og fikk beskjed om å komme inn og evaluere. Jeg sa at det for meg virket som om det ikke var noen sporutgang på det strekket i det hele tatt, noe som raskt ble bekreftet. Her hadde de rett og slett lurt oss. Veldig gøy å få testet ut det også, etter all den treningen jeg har lagt ned i å lære meg å stole på Odin, tydelig at det har virket.

Etterpå fikk jeg et oppsøk der jeg raskt ble medlem av bakspor-klubben, men når vi gikk tilbake og tok oppsøket på ny så valgte han rett vei med en gang. kan bare håpe at han lærte noe av det.

På det siste oppsøket (som gikk parallellt med en traktorvei) fikk vi en forstyrrelse når Ghita og Kai Erik o Tara kom nedover etter deres siste oppsøk, og da falt Odin helt ut av spormodus og ble bare stående og se lenge på dem før han satte seg ved siden av meg og bare søkte kontakt med meg. Jeg gjorde mitt beste for å ikke se på ham eller noe i håp om at han skulle ta initiativet til videre sporoppsøk selv, men etter noen minutter så måtte jeg bare bite i det sure eplet og snudde meg og gikk etpar meter tilbake i oppsøket. Odin fulgte etter, og når jeg så startet å gå oppover igjen så var spornesen påskrudd igjen, og vi gikk ikke mer enn 4 meter før han slo på sporet - rett vei og alt - og gikk rett på belønningen. Utrolig bra at han fikk sporet så raskt etter at han hadde meldt seg ut av spormodus, så bare håper jeg at han lærte noe der og at han neste gang kanskje slår tilbake på sporsøk raskere og uten at jeg trenger å gjøre noe. Som Erik sa på Etne-samlingen så må jeg være veldig nøye på å ikke styre Odin på noen måte i sporet, men jeg må la ham ta initiativet selv og løse hele utfordringen uten støtte fra meg. Tidligere har jeg jo gitt Odin masse støtte (les: styring) både i sporoppsøk og i sporene, og det resulterte i at han til slutt ble avhengig av hjelp fra meg og mistet mye av interessen for å søke/gå spor i det hele tatt. Det tok riktignok ikke mange øktene før han fikk intensiteten tilbake igjen, men jeg ser jo fremdeles tendensene til at han søker hjelp/støtte hos meg når han ikke finner spor, så det må det bare terpes mer på sånn at han kan gå tilbake til den selvstendigheten som han hadde i sporene før jeg gikk i den store spor-styrings-fella.

Bilde er igjen stjålet fra Tone sin blogg (sorry Tone, men ta det som et komplement - du har så masse fine bilder hos deg...) og det er riktignok ikek fra denne treningen, men et ok spor-bilde allikevel. ;)