Sporoppsøk i vigreskogen

Siste skikkelige treningsøkt før A-sporet, og nå var det intens trening i å stole på Odin, lesing av sporadferd og retningsbestemmelse som stod på programmet. Helen meldte seg frivillig til å legge ut 2 oppsøk for meg, og oppsettet var helt klart fra min side. Oppsøk ut fra veien, jeg skulle ikke vite hverken hvor langt oppsøket var eller hvilken vei sporet gikk. Gjenstand etter ca 15 meter sånn at jeg fikk bekreftet rett veivalg, og så etpar hundre meters spor. Gav beskjed til Helen om at sporet godt kunne være utfordrende (kanskje ikke et godt tegn at hun smilte og lo for seg selv etter at jeg sa det, men...). Mens Helen la ut sporene så ble jeg med som fig for de andre som skulle rundere.

Når sporene var mellom halvannen og to timer gamle så var de andre ferdige med treningen og jeg satte avgårde for å søke spor. Helen viste meg hvor jeg skulle ta oppsøkene, og så bar det i vei. Med Erik's formaninger friskt i minne så bare satte jeg på sele og sporline på Odin og startet å gå uten kommando. Etter en liten stund så slo han på spor - jeg fulgte opp i 15 meter, men når vi ikke fant noen gjenstand så antok jeg at det var bakspor og slapp lina sånn at han fikk erfare at den retningen ikke gav noen løsning. Han sporet inn til veien og kom så løpende ut til meg igjen og tok selv opp sporet i rett retning. Vi fant gjenstanden og så bar det videre, fremdeles uten lyd fra min side og jeg passet også hele tiden på å ha slakk line og la Odin få jobbe selv. Sporet gikk litt rundt omkring (og rundt i ring) og 2 ganger så søkte Odin mot meg for å få hjelp, men når han så at jeg bare stod passiv så tok han opp sporet selv og klarte helt fint å løse oppgaven. Han gikk veldig konsentrert (støvsugermodus) og lot seg ikke affisere av alle utfordringene Helen hadde laget. Gikk rett på slutten og fikk superbelønning!

Andre sporoppsøk ble litt verre. Det virket som om han hadde overvær av noe, for han ble stående med høy nese en god stund, og Helen hadde på forhånd sagt at hun hadde hørt noe hun antok var et rådyr inni den tette skogen. Jeg tok til slutt et steg frem uten å si noe, og da slo spornesen seg på. Han slo på spor ganske raskt, og jeg lot ham gå på selv om han ikke fant noen gjenstand, i håp om at han igjen skulle ta baksporet til slutten og erfare at bakspor ikke gir noen resultater. Nå viste det seg imidlertid at vi ikke var på noe bakspor i det hele tatt - vi snirklet oss lenger og lenger inn i skogen og flere ganger så var jeg sikker på at vi var på rådyr-spor eller noe lignende, for sporet gikk flere ganger gjennom krattskog som var så tett at ingen kunne tro at nokon hadde gått der. Det viste seg imidlertid at vi var på rett spor, for etter etpar hundre meter så gikk vi rett på slutten. Litt perpleks så ble det igjen superbelønning, før vi rotet oss tilbake gjennom skogen og til bilen. Vi fikk med oss Helen for en gjennomgang, og hun bekreftet ut fra der jeg forklarte at vi hadde gått at vi hadde vært på sporet hele tiden, Odin hadde bare slått på sporet lenge før gjenstanden og så hadde vi bare gått over den. Litt rot der altså med oppsøkene, men jeg kan allikevel ikke annet enn å si meg veldig fornøyd med dagens trening - Jeg stolte blindt på Odin og lot ham jobbe selvstendig helt til han løste oppgaven selv, og han klarte det helt fint. Tydelig at det er en ny erfaring for ham å måtte jobbe uten at jeg hjelper og styrer ham, siden han blir rimelig sliten av det, men det har økt motivasjonen hans for spor ganske betraktelig, og jeg har blitt mye tryggere selv på at gutten faktisk kan det han holder på med, så jeg trenger ikke å styre ham, det er nok for meg å holde følge.