Endelig litt spor igjen!

Siden jeg har vært utrolig travel på jobbfronten denne uken, så ble det ikke tid til trening denne onsdagen, men for å bøte på såret (for både meg og Odin) så stoppet jeg i et skogholt på Ålgård på vei hjem fra jobb på torsdagen og la ut 3 spor. De var ikke særlig lange, men utfordringen her skulle heller ikke være lengden eller liggetiden, men varierende underlag og kryssinger/overtråkk. De to første sporene gikk vel ca 150 meter ute i terrenget, over noen hauger med treflis og noen små snøpartier, før de gikk ut på asfaltert og ganske godt traffikert gangvei og sluttene lå etter ca 100-150 meter med spor på våt asfalt. Det siste startet direkte på en grusvei, som var helt frosset med et tykt islag over hele. I begge veikantene så jeg masse spor etter både hunder og folk, og det var helt sikkert masse tråkk (i tillegg til bilsporene) midt i veien også, men der var snøen/isen så hardpakket at det var umulig å se. Dette sporet gikk ca 150 meter totalt, inn grusveien der det var hus og hager helt ut til veien. Slutten lå også her midt i veien. (for at sluttene skal få ligge i fred på så beferdede områder, så var det sokkeskuffen min som fikk gjennomgå... Klippet opp noen sorte og grå sokker (som det selvfølgelig allerede var slitt hull i) i stykker på ca 3x5 cm, og de fikk være sluttgjenstander. Når de blir vætet og tråkket ned i asfalten, så blir det utrolig vanskelig for hundene å finne slutten på syn, så når vi har brukt slike gjenstander tidligere så har det fungert veldig bra. Til tross for at det nå var minst halvannen evighet siden vi hadde gått spor sist, så funket de denne gangen også.

Når vi reiste ned for å gå sporene, etter mellom 2 og 3 timer, så var det (selvfølgelig) regn i lufta, og vi fikk ikke så mange forstyrrende turgåere som jeg hadde håpet, men spor skulle det gåes allikevel - Odin ble helt vill når jeg sa "spor" til ham og tok på meg treningsklær, så det var ikke tvil om at gutten har savnet sportrening like mye som matfar! Det første sporet ble da selvfølgelig veldig unøyaktig, for Odin var så overtennt at han ikke fikk konsentrert seg skikkelig, men etter diverse utsjekk og intense og høylytte brennende ønsker om  å få løpe bort og hilse på 2 turgående damer, så fikk han både nese og tempo ned og sporet på bortover asfalten og rett på slutten - uten tegn til å ville skjene ut i grøftene for å se etter spor der, sånn som han ofte har gjort tidligere. Spor nr 2 gikk bedre fra starten, men der jeg hadde gått over et stort område med treflis ble det litt vanskelig og jeg måtte stoppe litt og la Odin få jobbe seg gjennom det. Det lå etpar hundedritter i samme området, så det var tudelig at treflis er å anse som et flott toalett for de lokale hundene, og det kan jo ha litt å si for at vi fikk litt trøbbel akkurat her.  Etter litt virring og sirkling så tok han allikevel opp sporet uten å spørre meg om hjelp, og ut på veien og rett på slutten gikk uten problem.

Vi tok en liten lekepause for å la Odin få ut litt overskuddsenergi før vi gikk igang med siste spor. Denne gangen fikk han ta sporoppsøk tvers over veien, etter først å ha fått snust på hansken min (vi har jo aldri trent ID-spor, så jeg ante ikke om det ville virke, men det var jo en grei test allikevel - og det så ut til å fungere) Midt ute på veien vinklet han raskt 90 grader og startet på spor i rett retning nedover mot husene. Denne gangen gikk han med lav nese og snudde såvidt på hodet når en guttunge gikk forbi oss i veikanten, og enset ikke noe av det jeg hadde tenkt skulle være forstyrrelser. Igjen rett på slutten og full belønning. Hadde det siste sporet her vært hovedregelen for hvordan Odin går spor, så hadde det ikke vært noe problem, men jeg ser jo at han fremdeles har tendensen til å bli for "høy" på ferske og "vanlige" spor, så når snøen forsvinner helt og sportreningen kommer igang for fullt, så blir det nok grundige instruksjoner til sporleggerne mine om å lage til utfordrende spor, både for min og Odins del, slik at han får opp konsentrasjonen og ned farten igjen, og for at jeg skal "tvinges" til å stole på ham når vi går spor.