Overvær på Orrestranda

For første gang siden ifjor vinter (den "normale" og snøfrie vinteren vi hadde ifjor, i motsetning til det snøhelvetet vi har nå) var det lagt opp til overvær i "sanddynene" (les: snøfennene) på Orrestranda. De treningene som har vært satt opp her ute tidligere har jo selvfølgelig alltid klaffet med Bergensturene mine, og med tanke på at Odin simpelthen elsker å få løpe bajas og finne folk på stranda, så var det ifølge pipingen å dømme når vi parkerte på høy tid at han fikk lov til å gjøre dette nå.

Vi var siste ekvipasje ut, så det var en del tråkk i terrenget, men det så det (merkelig nok) ikke ut til at Odin var særlig interessert i eller forstyrret av. Han løp avgårde med høy nese hele tiden, og jobbet selvstendig og fint. Det som er gøy med å trene i så åpent og kuppert terreng er jo at vi ser så godt hvordan hundene jobber fra de kommer inn i fertssonen og slår på figuranten til de har lokalisert. Det var veldig tydelig å se at forholdene ikke var av de aller letteste i kveld, for to ganger virket det som om Odin hadde ferten av noe, men så måtte vi gjerne komme oss over på andre siden av ei nedsnødd sanddyne før han fikk nok fert til å følge opp. Første funnet gikk utrolig bra. Han jobbet selvstendig og intenst, og til tross for de vanskelige forholdene å løpe i så holdt han overraskende god fart når han jobbet. Flott melding (type hurtig uten å nøle med å forlate figuranten) og høy fart tilbake med meldingen. Etter masse godbitbelønning ute hos Bjørn Erik, så gikk vi i sporene våre tilbake dit vi kom fra for å la Odin få litt avstand til det som skulle bli funn nr 2. Jeg sendte ham opp på de ytterste sanddynene, og plutselig slo han skikkelig og raste avgårde fremover. Etter en liten stund så var det tydelig at han mistet ferten nede mellom noen sanddyner, så da trakk han tilbake til der han hadde hatt den sist, og av en eller annen merkelig grunn (fant ut grunnen bittelitt senere) så tverrvendte han og løp i full fart innover mot der forrge funn var, og etter en liten stund så vi noen lys som bevegde seg der ute. Syntes imidlertid det gikk litt for raskt til at det kunne være Tone som hadde lagt på sprang, og når vi gikk nærmere så så jeg at jeg hadde rett - det var ikke Tone han hadde funnet, men 2 personer og 2 løse settere som han tok seg en liten leke-og-løpe pause sammen med. Etter en liten stund (når han hadde innsett at han ikke klarte å holde følge med de lette og raske setterne) returnerte han og vi fortsatte søket etter Tone. Nærmet oss der han hadde hatt ferten sist, og denne gangen slo han fint og jobbet seg gjennom fertssonen helt til han lokaliserte og fant Tone, som lå varmt og godt inni jervenduken sin (det var en skikkelig kald og sur vind på stranden, og allikevel var Tone den eneste som tenkte langt nok til å ta med seg jervenduken ut for å ligge figurant...) Denne gangen var det litt mer snusing og nøling for å ta bittet, noe som jeg har lurt litt på om kan skyldes jervenduken, siden Odin liker veldig godt å komme helt opp i ansiktet på figurantene før han melder. Hvem vet? Det viktigste var uansett at han fikk ferten, jobbet og meldte funn, så får jeg heller godta at det noen ganger går bittelitt lenger ute hos figurantene enn det som hadde vært ønskelig.