"trening" i bergen

Etter ei helg med litt over normalt aktivitetsnivå, med 3 gode økter på lørdagen og både skikkelig langspor og skikkelig langtur med masse lek på søndagen, så var egentlig planen å la Odin få hvile hele denne Bergensturen, en avgjørelse som jeg følte at ble bekreftet av at jeg måtte "vekke" Odin og tilby ham frokosten før jeg gikk på jobb, mens det normalt sett er han som blir rastløs og vekker meg i halv 7-tia (senest) for å tigge etter frokost. Han fikk seg en tissetur etter måltidet, og så reiste jeg på jobb og han gjorde det som godt oppvarmede og hårete sofaputer flere ganger tidligere har vært tydelige vitner på, nemlig gå og legge seg til å sove.

Når jeg kom hjem hadde imidlertid pipedyret fått en annen lyd - han var rastløs og VELDIG klar for en tur, så jeg reiste avgårde på trening med bergensgjengen i Kaland lag, og lot Odin få tidenes korteste (og helt tydelig også kjedeligste) treningsøkt, nemlig helt åpne meldinger der målet bare var å strekke hold-fast-avleveringen tilbake til det nvået vi hadde før jeg begynte å bli litt slepphendt og ukonsekvent. Imidlertid fikk jeg med disse få repetisjonene bekreftet det jeg lange har antatt, nemlig at Odin vet hva han skal gjøre og at det sitter like godt befestet i hodet hans som gammel hundebæsj under skosålen, men at figurantdriften simpelthen blir litt for sterk til at han klarer å holde fast og vente lenge nok når vi runderer eller han er i skikkelig søks-modus. Vi kjørte 4 helt åpne meldinger (som gikk veldig bra, med hold-fast perioder som varte så lenge jeg gadd å strekke dem uten noen antydning til å ville slippe bittet) før det ble veldig synlig hvor kjedelig Odin syntes det var, og med en gang intensiteten gikk ned og jeg så at interessen hans snart ville gå over på andre og mer interessante ting som å snuse etter tispene som satt i bilene, så avbrøt vi og satte kursen hjemover igjen, hvor han fikk en god lufte- og leke-tur før middag. Veldig morsomt å se hvordan motivasjonen påvirker intensiteten hans, for når vi terpet melding så virket Odin daff og sliten, men med en gang vi var ferdige med det og det bare var tur og lek uten plikter eller forventninger, så høp og hoppet han rundt i snøen som en våryr liten valp! Det ble imidlertid ikke lange turen, siden han tross alt, samme hvor godt han forsøkte å skjule det, fremdeles var småsliten etter helgens strabaser, så nå blir det hvile resten av Bergens-oppholdet og helt fram til onsdagens planlagte overvær...