Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

onsdag 17. mars 2010

Overvær på Orrestranda

Det var en mørk og stormfull aften... Eller, riktignok ble det mørkt etterhvert, men særlig stormfullt kan vi vel ikke skrøyte på oss, selv om det var en jevn og fin trekk. Noen få plussgrader og tett yr i luften var det jo, men all snøen var borte så det var lett for hundene å jobbe i høyt tempo, noe som var utrolig gøy å se på, både mens jeg lå figurant og når jeg var ute i søk med Odin.

 Det var bare Frode og meg som møtte opp ved friluftshuset denne onsdagen, så da ble det 2 økter på hver hund. Først en økt med 1 fig. og en gjenstand, og så en økt med bare figurant. Odin jobbet utrolig intenst og med høy fart på begge øktene, veldig selvstendig og fin melding på både jervenduk og Frode. (var ikke så bekymret for Frode, men skal inrømme at jeg fryktet apportering av jervenduken...) Imidlertid gikk ikke første økta helt som på skinner, men det kan jeg på ingen måte gi Odin skylden for - det var ene og alene en "brukerfeil" fra min side. Etter funnet av jervenduken omtrent midt mellom kanalen og stranda, så antok jeg at Frode lå mellom funnet og stranda, så vi (les: jeg) fokuserte utelukkende på området ut mot stranda. Odin jobbet veldig fint der ute, gikk langt ut og søkte med dype og vide"slag", og flere ganger fant han noen spor som han jobbet lenge på, men siden hverken meg eller Frode haddegått der han jobbet, så antar jeg at det var spor etter noen av de mange turgåerne, så han fikk heldigvis ingen løsning på disse. Etter å ha jobbet oss nesten helt inn til stien fra parkeringsplassen, så måtte vi gå tilbake til der vi krysset kanalen og søke av nedre del av teigen skikkelig. Det tok ikke lang tid før Odin fikk ferten av Frode, og han jobbet supert på et veldig langt og fint slag. Fin melding og belønning før det bar tilbake til bilen.

Andre økta gikk også veldig bra. Høy nese hele tiden og ingen antydning til å lete etter spor, og han slo på lang avstand og fulgte opp uten problemer. Denne gangen slapp Odin bittet litt vel tidlig når han kom inn med meldingen, men når han ikke fikk gå på påvisning med en gang så plukket han det raskt opp igjen og satt og holdt fint helt til han fikk "VIS"-kommandoen. Det ble altså 2 veldig gode økter med nesten uvanlig selvstendig søk og gode resultater, så jeg må nok en gang bare si meg veldig fornøyd med treningsdagen! Må nok gå tilbake litt og bli mer konsekvent igjen når det kommer til hold-fast, og kanskje heller sende ham på nytt dersom han slipper for tidlig, men i og med at han plukker bittet opp igjen uten hjelp når jeg venter ham ut litt, så er jeg allikevel trygg på at han fungerer mer enn godt nok i reelle praktiske søk, men så har vi jo prøver å tenke på også da, så det er vel like greit å ta problemet ved roten og gjøre noe med det så raskt som mulig....

3 kommentarer:

  1. Har lest både dette og forrige innlegg. Og sitter derfor og funderer litt på det med hold fast. Min erfaring er at alle som skal trene/rette opp "hold fast" trener med å la hunden holde lenge. Dette fører ofte til kjedelige repitisjoner og halvsure hundeførere...... Hva med å snu tankegangen litt? "Hjelp hunden til å lykkes". Med det mener jeg at man er kjapp med å si "vise" og la hunden få gå på påvisning. På den måten bekrefter man hva man vil ha og hunden slipper feilmelding. Når dette fungerer så hadde jeg begynt å strekke lengden på "hold fast" tiden. Det er å gå litt tilbake, men gjør det noe??

    SvarSlett
  2. Veldig godt innspill Ghita, og jeg kommer garantert til å følge din tankegang der fremover, for det er tydelig at den der terpingen på hold fast blir både surt, kjedelig og demotiverende for både hund og fører, og det vil vi IKKE ha noe av!!! ;)

    SvarSlett
  3. Enig med Ghita, men det viktigste for å unngå at hunden slipper for tidlig er å ikke forsterke adferden (slippen).
    Det kan feks være å la den gå på påvisning (selv om den slapp først), gi diverse kommandoer(oppmerksomhet), vente den ut..., mm.
    Men hvis man får et problem er det helt riktig å ta tak i det og da må hunden lykkes - det er det den lærer av. Helst bør repetisjonene ligge på 80 % velykkedhet eller mer.
    Hvis å lykkes betyr å la den holde kortere tid så gjør man det i en periode. Hvis det betyr å ha kortere avstand til figuranten, så gjør man det. Man kan også med fordel ta meldingenstreningen ut av søket en periode. Det er mye verre å "feile" hunden (dvs ikke la den påvise), når den først har gjort et perfekt søk....men så sluppet bittet, enn når den har løpt 20 m til en synlig figurant :-)

    Har hunden hatt en god nok grunntrening på apport og melding vil det ikke ta mange repetisjonene med litt fokus på hold fast, før den igjen er "på nett".

    SvarSlett